- Hvorfor er
maten så dyr?

Utgave:
8
.
2010
08.03.10 10:49
- Hvorfor er maten så dyr? Hvorfor er vareutvalget så dårlig? På den måten sammenfatter utvalgsleder Einar Steensnæs mandatet til utvalget som skal utrede makten om maten i Norge.
Reidar Molthe

- Hvis du avkler all den politiske retorikken, er det disse to spørsmålene det handler om, sier Steensnæs, som på oppdrag fra tre departement skal lede arbeidet med å kartlegge makt og konkurranseforhold i verdikjeden for mat.
Den tidligere statsråden og parlamentariske lederen i Kristelig Folkeparti skal lede utvalget som består av åtte kvinner og sju menn som alle representerer ulike interesser i matvarekjeden.
Så langt har imidlertid ikke Steensnæs vurdert metoder, faglige innfallsvinkler eller hvilke fagmiljøer utvalget skal trekke på. - Det er for tidlig, sier han til Dagligvarehandelen. - Vi må vurdere dette på vårt første møte.


Bred kartlegging

Landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) avviser at det er gjort nok av utredninger om dagligvarebransjen. - Tidligere utredninger har vært langt smalere. Dette er første gang man gjennomfører en så bred gjennomgang av hele verdikjeden fra jord og hav - til bord, resonnerer han.
Utvalget skal foreslå tiltak som kan ta vare på forbrukernes interesser i pris, kvalitet og vareutvalg. Vi er svært opptatt av å få åpenhet og innsyn i hele matvarekjeden. Vi ønsker også å sikre en tilfredsstillende samfunnsmessig kontroll og effektiv bruk av samfunnets ressurser, påpeker Brekk.


Kjedemakten utfordrer

For 20 år siden var over halvparten av norske kjøpmenn utenfor de fire store kjedene. Nå kontrollerer de fire store dagligvarekjedene hele markedet.
- Vi står overfor et særdeles lukket system. Det er en sektor der vi ikke kjenner forutsetningene i forhandlingssystemet mellom leverandører og matvarekjeder som avtaler bonus- og rabattordninger. Utvalget må se på om et slikt samarbeid kommer alle til gode, anfører Brekk.


EMV

Et annet stort spørsmål utvalget skal svare på er konsekvensene av at matvarekjedene i stadig større grad produserer og selger matvarer under egne merkevarer. I fjor økte omsetningen av egne merkevarer med 20 prosent, og utgjorde 11 prosent av totalomsetningen. I internasjonal sammenheng er det lite, men kjedene har klare mål om å øke omsetningen av egne merkevarer. Det liker landbruksministeren dårlig.
Han har derfor bedt utvalget svare på om handelsmerker går på bekostning av matmangfoldet og fair konkurranse?
Utvalget har frist til 1. november i år. Det er kort tid for et så omfattende arbeid.





Maktutvalget

Einar Steensnæs (Leder), Haugesund
Bente Gustavson, Hokksund
Grete Sjurgard, Lom
Thomas Angell, Oslo
Bjørn Kløvstad, Hamar
Helge Hasselgård, Tofte
Jan Egil Pedersen, Porsgrunn
Eli Reistad, Prestfoss
Ola Brattvoll, Bergen
Gro Tvedt Andersen, Oslo
Thea Susanne Skaug, Oslo
Kristin Hoff, Oslo
Aina Bartmann, Oslo
Anne Borge Johannesen, Trondheim
Bent Sofus Tranøy, Eiksmarka

Dagligvarehandelen - Jobb og karriereStilling ledig

LEDIGE STILLINGER
NYHETSBREV

SISTE UTGAVE
Butikkrunden
Lite imponerende arvtager
Sist vi var i lokalene, for syv år siden, var det en sliten Coop Mega vi besøkte. Nå hadde de blåhvite bestemt at det skulle lavpris inn der, uten at det bedret vårt inntrykk.
Dagligvarefasiten
Har du full oversikt over kjedenes andeler av totalmarkedet?
Vet du hvor de forskjellige kjedene hører hjemme?
Kjenner du utsalgsstedet navn, beliggenhet, størrelse og kjedetilknytning?.
Hvem er hvem
Hvem er hvem gir en oversikt over hovedkontorer og kjeder i de sentrale grupperingene i dagligvare detalj i Norge og Norden, samt de viktigste aktørene i kiosk, - bensin og servicemarkedet.