Landbruksmillioner på ville veier?

Prosjekter er "konsulentmat" - Primærprodusenter opprørt - Ekstern granskning

Dagligvarehandelen sitter inne med opplysninger om at så mye som ti millioner kroner kan være bevilget til selskaper, der konsulenter sitter på eiersiden, i styret eller er i selskapets operative ledelse.


Fiktiv avtale

Og det er ikke så rart: Noen av selskapene har fått bevilgninger svært kort tid etter at de er etablert.
Et aksjeselskap - Emba AS - fikk i løpet av første driftsår innvilget 1,85 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge Vestfold.
Dagligvarehandelen kjenner til at selskapet påberopte seg å ha en intensjonsavtale med NorgesGruppen om utvikling av økologiske lammekjøttprodukter.
En slik avtale kan være tungen på vektskålen for om et selskap får støtte eller ikke. Avtalen finnes imidlertid ikke:
- Vi kjenner ikke til dette selskapet og har heller ikke ført samtaler, testet produkter eller underskrevet en intensjonsavtale med selskapet, sier informasjonsdirektør i NorgesGruppen, Per Roskifte.


Lam, gris eller majones?

En av eierne innrømmet overfor Dagligvarehandelen i forrige uke at intensjonsavtalen var muntlig, og således ikke juridisk bindende for noen av partene.
- Men slik jeg kjenner NorgesGruppen er de etterettelige, der i gården teller en muntlig avtale like mye som en skriftlig. Prosjektet er uansett lagt på is, fordi vi ikke klarte å skaffe nok økologisk svinekjøtt og økologisk majones til en annen, mulig prosjektdeltaker.
Bevilget Innovasjon Norge Vestfold altså millioner til et lammeprosjekt som måtte innstilles fordi det ikke er nok økologisk gris og majones i Norge?
Denne versjonen bestrides av kompanjongen, som hevder at det nettopp var liten tilgang på økologisk lammekjøtt som førte til at prosjektet ble stoppet.


Nye selskaper

Samme eiere etablerte i fjor høst to nye selskaper. 
Norsk Natur skal etter intensjonen overta virksomheten til Emba AS. Også her går det om økologisk lam - denne gang produksjon, stykking, salg og oppbygging av en merkevare.
Etter det Dagligvarehandelen erfarer er søknad om støtte sendt, men enda ikke innvilget.
- Vi har store forhåpninger til NorgesGruppen også i denne saken. Vi regner med testsalg i 8-10 butikker mot slutten av året, sier konsulenten.
NorgesGruppen bekrefter at det har vært kontakt mellom partene:
- Vi var positive til konseptet, men samtalene har ikke ført til konkrete resultater. Vi fører ofte innledende samtaler med potensielle leverandører. Noen ganger er samtalene grunnlaget for videre samarbeid i form av konkrete produkter og forpliktende avtale - så langt har vi  ikke kommet i dette tilfellet.


Rekordrask saksbehandling

Siden det er lite økologisk lam i Norge, er tanken bak Frontprodusenter av økologiske råvarer SA å organisere sauebønder som igjen skal selge sine lam til Norsk Natur.
Frontprodusenter av økologiske råvarer SA, som ble stiftet i oktober og registert i midten av november, fikk allerede før jul innvilget 800.000 kroner.
De som måtte klage på sendrektig offentlig saksbehandling kan ikke mene Innovasjon Norge Vestfold.
Begge eiere har i tillegg fått innvilget penger til andre selskap. Konsulent- og salgsselskap utenfor Vestfold og Buskerud er dessuten innvilget store beløp, uten at prosjektene har munnet ut i noe som helst.


Ekstern revisjon

Innovasjon Norges hovedkontor visste om bevilgninger til økologiske etableringer med produsenter og navngitte bedrifter som samarbeidspartnere.
Hovedkontoret hevder derimot at detaljene rundt eiere og konsulenter i disse prosjektene var ukjente.
- Vi har opprettet kontakt med distriktskontoret i Vestfold for å ta en fullstendig gjennomgang av sakene du nevner. Vi setter i gang en ekstern gjennomgang av de berørte sakene. Vi vil også gjennomføre en bredere gjennomgang av Innovasjon Norges arbeid med VSP mat, sier direktør for landbruk og marin, Inger Solberg.
Det blir trolig et revisjonsfirma som skal se på saken. Når granskningen kan begynne er noe uklart, da Innovasjon Norge må forholde seg til offentlige anskaffelsesrutiner, men den skal starte så raskt som mulig.
Det skjer ikke ofte at organisasjonen igangsetter ekstern granskning på dette nivået, får Dagligvarehandelen opplyst.






- Svært uheldig



Forventer opprydding


- Mager kost
Produsentene ønsker ikke å stå fram med navn, "av frykt for å bli svartelistet av Innovasjon Norge Vestfold og Buskerud dersom de skulle søke om midler i fremtiden", som en uttrykker det.


Skryter på seg

Flere produsenter mener noen av prosjektene kun er konsulentmat.
- Resultatene er ofte så magre at prosjektene har karakter av å skulle sysselsette en liten håndfull konsulenter, sier en og tilføyer:
- Det er viktigere hvem som skriver en søknad om midler og hvordan den formulert, enn hva prosjektet i realiteten går ut på. Man kan få inntrykk av at Innovasjon Norge også bruker disse prosjektene til å forsvare sin egen eksistens, sier en produsent.
En annen ordlegger seg slik:
- Mange av prosjektene har en god idé i bunnen, men det skorter på gjennomføringen. Konsulentene mangler ofte praktisk erfaring fra bransjen. De er derimot gode til å snakke, skryte på seg kontakter, lage presentasjoner og rapporter. Men det hele blir altfor teoretisk, og vi har liten - hvis noen - nytte av prosjektene i vårt daglige virke.


Lett å la seg blende

Innovasjon Norge i Vestfold har også introdusert flere konsulenter overfor primærprodusentene. Noen har vurdert å bruke dem.
- Det er lett å la seg blende. I oppstarten har mange av oss begrenset kunnskap om hva markedet krever. Derfor er vi selvsagt takknemlige for at distriktskontoret til Innovasjon Norge anbefaler oss eksterne konsulenter. Det burde jo være et kvalitetsstempel. Når det viser seg at disse ikke holder mål, er det selvsagt med på å redusere vår tillit til Innovasjon Norge som institusjon.
- Ditt råd til andre primærprodusenter som vil inn på markedet?
- Det er i utgangspunktet ikke noe galt i å bruke konsulenter. Man må derimot kvalitetssikre dem selv, for det virker det som om Innovasjon Norge i Vestfold ikke gjør.




- Positive resultater


- Vi har flere evalueringer som viser positive resultater. Det er riktig å si at programmet har vært en viktig bidragsyter for å øke både interessen for og salg av norske matspesialiteter. Dette gjelder også lokal mat, sier ekspedisjonssjef Leif Forsell i Landbruks- og matdepartementet.
Han fremholder at virkemidlene har bidratt betydelig til å utvikle hele verdikjeden: Fra produktutvikling, produksjon, distribusjon og nye salgskanaler.
- Dette er derfor en sak som er alvorlig og uheldig, men som ikke er representativ for hvordan midlene fra programmet har blitt brukt, understreker Forsell.


Større trykk

Forsell får støtte av kommunikasjonsdirektør i NorgesGruppen, Per Roskifte.
- Vi kjenner de positive evalueringer som er gjort av programmet og er av den oppfatning at det har bidratt positivt til en bred mobilisering av lokalmat.
Han viser til at flere nye produkter har blitt lansert de siste årene, noe som har bidratt til et større mangfold i Mat-Norge.
- I alle markedssegmenter har det blitt langt større trykk med hensyn til å synliggjøre lokalmat og norske spesialiteter. Mye av denne satsningen hadde neppe blitt noe av hvis ikke norske myndigheter hadde bidratt med virkemidler.