Restaurant- og matfag: Stor spenning om søkertallene

I dag utløper søknadsfristen for elever som vil inn på videregående skole. 2,5 millioner kroner har Landbruks- og matdepartementet satset på rekrutteringskampanjen «Smak deg frem».

Den siste halve millionen ble bevilget under Grüne Woche i januar.

Bak kampanjen står NHO Mat og Drikke, NHO Reiseliv, NHO Service og Handel, Virke, Fellesforbundet, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Norske Kokkers Landsforening (NKL), Oi! Trøndersk Mat og Drikke og Trøndelag fylkeskommune.

Kampanjen er sett av mange

Espen Lynghaug er spesialrådgiver for kompetanse og utdanningspolitikk i NHO Mat og Drikke.

I skoleåret 2011-2012 søkte 2.141 elever førsteåret på restaurant- og matfag på videregående skole.

Tallene for inneværende skoleår – 2022-2023 – ga 1.782: – Raset mot bunnen er stanset, sa Lynghaug da.

Nå forteller han at alle parter og eiere i rekrutteringsprosjektet er svært spente på søkertallene.

– Kampanjen har gått med full tyngde frem mot 1. mars, vil fortsette utover våren frem til skoleslutt, fordi vi vet det skjer mange omvalg i denne perioden. Antall visninger er overveldende, med totalt over 12 millioner treff på de ulike digitale kanalene, og over 2 millioner visninger på Tik Tok som vi tok i bruk i høst, sier Lynghaug til Mat og marked.

Etterlyser elever

Like avgjørende for mat- og drikkenæringen er tallene for oppnådde fag- og svennebrev. De ser slik ut for restaurant- og matfag for året 2022, ifølge de siste tallene fra Utdanningsdirektorat:

• Kjøttskjærer 14 (+ 100,0% fra 2021)

• Slakter 14 (+ 55,6%)

• Butikkslakter 30 (+ 36,4%)

• Institusjonskokk 205 (+ 9,6%)

• Industriell matproduksjon 142 (+ 9,2%)

• Kokk 475 (+ 3,7%)

• Pølsemaker 7 (uendret)

• Konditor 57 (- 1,7%)

• Servitør 71 (- 14,5%)

• Baker 36 (- 25,0%)

• Sjømathandler 13 (- 43,5%)

• Sjømatproduksjon 17 (- 45,2%)

Totalt ble det oppnådd 1.081 fag- og svennebrev i fjor. Tallene har vært stabile de siste ti årene, men er ikke i nærheten av å dekke behovet.

Utfordrende sentralisering

75,2 prosent – tre av fire søkere – fikk læreplass i 2022. Og tallene er ikke høyere til tross for at mat- og måltidsbransjen har rikelig med læreplasser.

– Det er en stor utfordring for matfagene at etter hvert som skoleklasser har blitt lagt ned rundt i landet er undervisningen blitt stadig mer sentralisert, mens bedriftene ofte ligger utenfor byene. Ungdommen må være villig til å flytte noe på seg for å være sikret læreplass, forklarer Espen Lynghaug i NHO Mat og Drikke.

Han bruker Viken som eksempel:

– Der er det bare én klasse med Vg2 Matproduksjon som skal dekke hele fylket, og det tilbudet ligger i Drammen. Da er det langt unna ledige læreplasser i gamle Østfold.

Mer teknologi

15. februar la NHO fram sitt kompetansebarometer for 2022.

For første gang viser tallene et likt behov (42 %) for bedriftene i mat- og drikkeindustrien for arbeidskraft med restaurant- og matfag og teknologi- og industrifag.

– Dette viser at mat- og drikkeindustrien også er en høyteknologisk industri og at behovet for arbeidskraft er stort og bredt, sier administrerende direktør Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke til organisasjonens nettside.

Barometeret viser at 6 av 10 medlemsbedrifter i NHO i stor eller noen grad har et udekket kompetansebehov, et tall som i stor grad har vært uendret siden barometeret ble opprettet i 2014.

– Næringen vår har behov for håndverksfagene som pølsemakere, bakere og kjøttskjærere. Teknologi tar samtidig over mange av de fysisk tyngste oppgavene, noe som gjør at teknologi og industrifagene stadig får en viktigere plass, sier Brubakk.

FLERE SAKER OM REKRUTTERING

• Matministeren: – Vi mangler flust av folk

• Kun halvparten fullfører restaurant- og matfag

• Bakerne lover ungdom læreplass

• Hun ble både konditor og kokk

• Norge mangler 2.150 kokker og 1.450 servitører