Bondelaget ser Listhaug-effekten

Ferske tall viser at de største melkebrukene i Norge har hatt dobbelt så sterk inntektsvekst som et gjennomsnittlig stort melkebruk. Inntektsutviklingen ble presentert da Budsjettnemda for jordbruket onsdag la frem tallgrunnlaget til årets jordbruksforhandlinger.

– De ferske tallene viser tydelig Listhaug-effekten for norsk landbruk, hvor de store gårdsbrukene ble prioritert på bekostning av de mindre og mellomstore, sier Bartnes i en pressemelding. Han viser også til at mens de store har fått mer tilskudd, får de små brukene mindre over samme periode.

Bartnes håper at den nye landbruks- og matministeren Jon Georg Dale i større grad vil ta vare på mangfoldet i norsk matproduksjon, og ikke bare en ensidig prioritering av de største gårdbrukerne.

– For å ta i bruk ressursene vi har til å produsere mat i Norge, må vi ha et landbruk tilpasset det norske landskapet. I de fleste landsdelene gir ikke naturen grunnlag for stordrift. Vi må derfor ta vare på mangfoldet i norsk landbruk, med plass til både store, mellomstore og mindre bruk, sier han.

Budsjettnemdas tall viser at det største hoppet mellom store, mellomstore og små melkebruk skjedde etter 2014 da jordbruksforhandlingene endte i brudd mellom partene. Jordbruksavtalen i 2015 stagnerte gapet mellom de store brukene og resten, men reverserte ikke utviklingen.