Nyheter

Forbrukerdirektør Randi Flesland vil ha slutt på det hun kaller sunnvasking og bløffmakeri på matprodukter. (Arkivfoto)

Forbrukerrådet mener bransjen bløffer

«Sunnvasking» av matvarer er den nye jukse-trenden, ifølge Forbrukerrådet.

Publisert Sist oppdatert

Oslo (NTB-Anne Marjatta Gøystdal): Sunnvasking er en egen form for bløffmakeri fra matvareprodusenter som forsøker å appellere til forbrukerne som er opptatt av sunne valg, mener Forbrukerrådet.

Det handler om å bruke triks for å få matvarer til å framstå som sunne – og gjerne sunnere enn konkurrentenes – uten at det er grunnlag for det.

– For eksempel kan et produkt være merket med «mindre sukker», men det nevnes ikke at det inneholder mer fett, sier forbrukerdirektør Randi Flesland, etter rat rådet har saumfart landets butikkhyller for å avsløre juks.

Trekker fram én ingrediens

Matprodusentene bruker ulike måter å bløffe oss på, ifølge en rapport Forbrukerrådet har laget.

Usunn mat markedsførers med høyt innhold av én sunn ingrediens eller næringsstoff.

Et eksempel er frokostblanding som markedsføres som «god fiberkilde», samtidig som det ikke nevnes at det inneholder nesten 30 prosent sukker. Eller produkter med «bær» i navnet, som i virkeligheten inneholder svært små bærmengder.

Sammenligner med usunne søsterprodukter

En annen metode er å sammenligne produktet med egne, mer usunne produkter, og ikke med gjennomsnittet fra andre merker.

Forbrukerrådet viser til syltetøy som har «mer bær, mindre sukker», men hvor det står i liten skrift at sammenligningen er mot produsentens originalsyltetøy.

Sunnvasking foregår også ved at produkter som ikke er spesielt sunne, fremheves som vitaminberiket. Ofte med veldig lave mengder vitaminer, påpeker Flesland.

– Det fordyrer produktet, uten å ha noen biologisk effekt. Produktet er trygt, men har altså ingen helsefremmende effekt av vitaminberikingen, heter det i rapporten.

«Fri for»

Den siste typen sunnvasking foregår ved at produkter markedsføres som «fri for» noe, selv om dette heller ikke er med i tilsvarende produkter. En lakseprodusent merker for eksempel sine varer «uten bruk av antibiotika».

– I praksis er all norsk laks antibiotikafri. Ved å fremheve dette på et produkt, skaper man inntrykk av at dette er noe særegent ved nettopp dette produktet, påpeker Forbrukerrådet.

«Ekte» og «hjemmelaget»

For fire år siden gjennomførte Forbrukerrådet en større sjekk av matproduktene. De fant en rekke overtramp, som vaniljeis uten vanilje og pålegg med kalkunfilet som inneholdt høne.

Nå var tiden inne for en ny sjekk, og forbrukerdirektøren konstaterer at ting er blitt noe bedre. Mer oppmerksomhet om sammenhengen mellom merking og innhold og tettere oppfølging fra Mattilsynet har gitt resultater.

Likevel er det mange bløffmakere i butikkhyllene. Forbrukerrådet har merket seg at det går inflasjon i bruk av romantiserende, selgende uttrykk som «naturlig», «ekte», «hjemmelaget» og «100 prosent».

– Kjære bransje. Kan dere ikke bare lage mat dere er stolt av? Så slipper vi å lete med lupe på baksiden. Det ville være det aller beste, sier Flesland.

Forbrukerrådet har klaget inn for Mattilsynet åtte produkter som de mener enten er ulovlig merket eller er i en gråsone som trenger avklaring. (©NTB)

Powered by Labrador CMS