EMBALLASJENYVINNING. Marit Kvalvåg Pettersen og Nofima spilte en nøkkelrolle i utviklingen av Vartdal-emballasjen SuperFresh. Foto: Kjell Merok/Nofima.
Nyheter
Klimagevinst med ny emballasje
Et norsk forskningsprosjekt har skapt en emballasjeløsning som kan redusere størrelsen på tradisjonell matemballasje med opp mot 50 prosent .
Og som om ikke det var nok, skal emballasjen samtidig hindre matavfall og flytte norsk fiskeforedling tilbake til Norge.
– Når du setter kniven i fisken starter problemene. Da legges veien åpen for bakteriene. Det samme gjelder selvsagt for alt av ferskvareprodukter, sier administrerende direktør Jan Endre Vartdal i Vartdal Plast i en pressemelding.
Derfor pumper produsentene ferskvareemballasjen full av CO2. Dette hemmer bakterieveksten og holder maten frisk lenger, men gir mye tomrom i hver emballasje.
Det er her Vartdal Plast og forskningsinstituttet Nofima har konsentrert sitt nyskapingsarbeid. De har utviklet en pute som fortløpende slipper ut CO2 på innsiden av emballasjen. Puten aktiveres når den kommer i kontakt med fukt fra for eksempel et fiskestykke, og kan enkelt integreres med de fleste ferskvareemballasjer på markedet.
– Ved å produsere gass inne i emballasjen, kan vi redusere emballasjevolumet med opptil 50 prosent. Dermed blir det mer effektiv transport, færre trailere på veien og mindre utslipp av klimagasser. Samtidig har vi utviklet en tilhørende pakkeløsning som øker levetiden til produktet med opptil 40 prosent, sier Vartdal.
Emballasjeløsningen SuperFresh eksisterer i dag for torsk, laks og klippfisk, og brukes blant annet av First Seafood-merkevaren til villfanget torsk. Vartdal Plast jobber nå med å utviklet en løsning for skålpakking av kylling, laks og torsk.
Kari Bunes leder Næringslivets Emballasjeoptimeringskomité (NOK), som har som oppgave å motivere til forbedringer og nyvinninger innenfor emballasje. Hun er imponert over hva Vartdal Plast og Nofima har fått til.
– Problemet med å redusere emballasjemengden er at det ofte går på bekostning av emballasjens beskyttende og preserverende egenskaper. Da ender vi i stedet opp med å kaste mer mat. Grepet med å produsere CO2 inne i emballasjen gjør at vi får i pose og sekk. Det blir mindre materialbruk samtidig som maten beskyttes like godt som før, sier Bunes.
Det er bransjebladet iLaks som først omtalte den sunnmørske emballasjenyvinningen. Her forteller Jan Endre Vartdal at motivasjonen bak utviklingen av SuperFresh var å øke mattryggheten og holdbarheten og redusere matvaresvinn – samt sørge for at mer norsk mat foredles i Norge.
