– Et verdivalg for norsk landbruk

– Vi ser et økende engasjement om hvordan maten vår blir til, hvilken kvalitet den har og hvilke tradisjoner produktene forteller om. Nordmenn har i dag klare forventninger til oss som næring, og er opptatt av verdiskapingen og sysselsettingen landbruket bidrar til. Verdier som kulturlandskap og levende bygder er også noe folk holder høyt. Dette vil vi levere på, sier leder i Norges Bondelag og jordbrukets forhandlingsleder, Lars Petter Bartnes, i en pressemelding.

Jordbrukets krav på 860 millioner kroner med en inntektsvirkning på 20.800 kroner per årsverk, legger særlig opp til å løfte de små og mellomstore gårdsbrukene. De ikke har fått det samme økonomiske løftet som de største produsentene de siste årene. Det er i dag store inntektsforskjeller mellom større og mindre produsenter, og flere steder i landet går jord ut av drift.

– Vi står overfor et verdivalg. Lar vi den ensrettingen som vi har sett de siste årene fortsette, ender vi opp med et landbruk som verken er tilpasset det landet vi bor i eller de forventningene folk har til næringa vår. I store deler av landet er landskap og klima slik at vi er avhengige av mindre gårdsbruk for å kunne omdanne jord- og beiteressurser til mat og verdiskaping, sier Lars Petter Bartnes.

Stortinget har satt som mål å øke produksjonen av norsk mat med intensjon om å øke selvforsyningen. Under behandlingen av fjorårets jordbruksoppgjør slo næringskomiteen fast at produksjonsøkningen skal skje med grunnlag i norske jord- og beiteressurser.

– Bestillingen fra Stortinget er veldig tydelig. Den norske jorda skal brukes, uavhengig av størrelse og hvor den ligger. Nå må Høyre og Fremskrittspartiet ta dette på alvor og levere, sier Bartnes.

Dette er grepene Bondelaget foreslår i jordbrukets krav:

• Gir små og mellomstore gårdsbruk et økonomisk løft.
• Legger til rette for å øke produksjonen av norsk storfekjøtt for å dekke etterspørselen i markedet.
• Bedrer økonomien i produksjonen av korn.
• Styrker lønnsomheten i å bruke beiter i utmark.

Rammen for kravet: 860 millioner kroner, hvorav økte priser er 193 mill. kr. og budsjettoverføringer 577 mill. kr.