Nyheter
Dette skal bort
Halvannet glass helmelk, en liten porsjon pølse, en kvartliter brus og en stor pose potetchips hver dag. Det er maten som Sosial- og helsedirektoratet vil ha ut av kostholdet til hver enkelt av kundene dine. I stedet vil myndighetene få solgt mer grovbrød, frukt og grønnsaker.
I den siste rapporten om utviklingen i norsk kosthold, sier Sosial- og helsedirektoratet klarere fra enn noen gang hva som bør ut av hverdagskosten. Det er ikke noe nytt at folkehelsa trenger mindre fett og sukker, og samtidig mer fiber og grønt. Men her er de konkrete tallene.
PØLSER OG BRUS
En gjennomsnittlig, norsk forbruker trenger å droppe følgende hver dag:
. 10 gram fett. Det tilsvarer halvannet glass (en drøy kvartliter) med helmelk.
. 10 gram mettet fett. Det tilsvarer helfet ost til tre brødskiver (60 gram) eller en liten porsjon pølse (130 gram).
. 25 gram sukker. Det tilsvarer en kvartliter (halvannet glass) sukkerholdig brus.
. 5 gram salt. Det tilsvarer en stor pose potetchips (320 gram) eller fem wienerpølser (260 gram).
GROVBRØD OG POTETER
Til gjengjeld vil Sosial- og helsedirektoratet ha inn mer fiber og mer frukt og grønnsaker i kostholdet. En gjennomsnittlig forbruker bør spise 12 gram mer kostfiber hver dag. Det tilsvarer fire skiver grovbrød (160 gram) eller seks gulrøtter.
Den største endringen må til i forbruket av frukt, grønnsaker og poteter. Der trenger hver enkelt av kundene dine å spise 340 gram mer hver eneste dag. Det tilsvarer for eksempel én appelsin, én tomat, én porsjon kokte grønnsaker og én potet.
LOFF OG PIZZA
Listen over hva myndighetene konkret vil arbeide for, ser slik ut:
. At spedbarna ammes. (Med andre ord: mindre morsmelktillegg og mer næringsrik kost til mødrene)
. Økt forbruk av grønnsaker, frukt og bær.
. Minsket forbruk av fete potetprodukter og økt forbruk av matpoteter. (Med andre ord: tilbake til forbruksmønsteret for 20-30 år siden, da folk flest spiste mer friske poteter og langt mindre pommes frites og chips).
. Økt forbruk av grove kornvarer. (Med andre ord: mindre loff og kaker; mer grovbrød)
. Økt forbruk av fisk.
. Videre nedgang i forbruket av spisefett, og vridning i forbruket til myk margarin og matolje. (Med andre ord: mindre smør, smult og ribbefett; mer planteoljer).
. Vridning av forbruket til magre meieriprodukter på bekostning av fete alternativer. (Med andre ord: mindre ost, fløte, rømme, helmelk, pizza og cheeseburgere; mer mager melk, kesam og andre lettprodukter).
. Redusert forbruk av fete kjøttprodukter. (Med andre ord: mer rene kjøttstykker og magre blandingsprodukter; mindre deiger, pølser og andre blandingsprodukter med mye fett).
. Redusert forbruk av sukker. (Med andre ord: mindre godterier og sukkerholdig brus, saft og syltetøy).
. Redusert forbruk av salt. (Med andre ord: endringer i reseptene på industri-bearbeidede produkter).
