Nyheter
Globaliseringen fortsetter
«Det har gått langt tregere enn forståsegpåerne har forstått seg på.»
Mange har stilt spørsmålet om globaliseringen i dagligvarehandelen er i ferd med å stoppe opp. Krisen i Ahold, som blant annet gjør at konsernet trekker seg ut av i første omgang Sør-Amerika, har vært fremstilt som et vendepunkt.Fusjonsbølgen dabbet da også kraftig av etter at kjeder som Asda, Promodès og Ica ble en del av enda større aktører. Det har gått langt tregere enn forståsegpåerne har forstått seg på.
Analytikerne i britiske IGD har uten tvil rett i at det har vært mye mindre å hente på å samle internasjonale innkjøp enn det kjedene har trodd. Vi skal ikke gå lenger enn til de nordiske samarbeidsprosjektene for å se at grenseløse innkjøp av mat enten gir dårligere resultater enn antatt enn at resultatene kommer senere enn spådd.Men vi vil ikke være med på at internasjonal samling og global størrelse vil være uten betydning. Selv om importbegrensninger gjør det vanskelig eller umulig å samle innkjøpene fullstendig, vil selvsagt en internasjonal leverandør anstrenge seg ekstra for å beholde et godt forhold til en global storspiller. Det nære vennskapet mellom Wal-Mart og Procter & Gamble er et godt eksempel på at samarbeidet kan være godt selv om samlede innkjøp ikke alltid er mulig.
Utveksling av gode erfaringer over landegrensene, derimot, er et utmerket eksempel på hvilke fordeler handelen kan trekke ut av globaliseringen. Remas danske ekspertise på å møte konkurransen fra ekstremlavpriskjedene eller Hakons muligheter til å skolere ledere i andre Ahold-land er praktiske eksempler.Cees van der Hoeven var som Ahold-sjef den aller fremste talsmannen for de spåmennene som mente at verden ville stå igjen med bare fire-fem globale dagligvaregrupper. Han vil neppe få rett. Men antagelig vil det vise seg at han var mindre langt unna sannheten her enn han var i beskrivelsene av Aholds egne fremtidsutsikter.
