Nyheter
Jordbruksoppgjør, kjøtt og matpriser
På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.
Det har vært sterk vekst i verdens matvarepriser i den senere tid, og i 2007 ble det notert en økning på 40 prosent. Hittil i 2008, har de fortsatt å øke. Ifølge .e Economist gikk verdens matpriser ned med 75 prosent mellom 1974 og 2005, mens de steg med 75 prosent fra 2005 til 2008. De høye matprisene skyldes en rekke omstendigheter, som produksjon av biodrivstoff, sterk vekst i husholdningenes etterspørsel i land som Kina og India, og tørke eller flom i sentrale leverandørland. Når det gjelder biodrivstoff, ble en tredjedel av USAs maisavling brukt til dette i 2007.
I neste tiår, sammenlignet med foregående tiår, vil vi se betydelige økninger i viktige priser. Ifølge OECDs Agricultural Outlook vil økningene for storfe og svin bli 20 prosent, for sukker og ris 30 prosent, for hvete, mais og tørrmelk 40 til 60 prosent, og for smør og oljefrø mer enn 60 prosent.
Gjennom importvernet blir vi i noen grad skjermet mot prisstigningen internasjonalt. Men her hjemme sørger vi likevel for å stelle oss slik at matprisene vil øke. Således resulterte årets jordbruksoppgjør i at produsentprisene (målprisene) økes tilsvarende 870 millioner kroner fra 1.7.08, og med ytterligere 635 millioner kroner fra 1.1.09. Samlet kan prisene på norskproduserte jordbruksvarer stige med 3,25 prosent. Konsekvensene blir økt grensehandel, svekket konkurranseevne i næringsmiddelindustrien og videre generell prisstigning som i sin tur vil gi høyere rente.
Før ferien var det betydelig fokus på 1. juli på - slik mange medier fremstilte det - et voldsomt prishopp på mat denne dagen. I HSH forsøkte vi å nøkternisere disse forventningene ut i fra at det tar tid før prisendringer slår ut, og så videre. 11. august forelå prisstigningstall for juli, og de gir en viss pekepinn på hva som skjedde 1. juli. Ikke uventet var matprisene ett av de områdene som bidro til å trekke opp prisstigningen. Fra juni til juli steg konsumprisindeksen med 0,7 prosent mens matprisene steg med 2,2 prosent. Det var særlig prisene på kjøttvarer, brød og kornprodukter, samt meieriprodukter som bidro til oppgangen. Det er naturligvis jordbruksoppgjøret som forklarer denne stigningen.
Ser vi på prisstigningen over de siste 12 månedene, altså fra juli i fjor til juli i år, illustreres det poenget som er vist ovenfor, nemlig at det tar tid før en prisstigning slår ut. Over disse månedene steg matprisene med 4,7 prosent. Prisindeksen for førstegangsomsetning innenlands (mat) steg over samme periode med 5,4 prosent. Går vi et hakk utover i verdikjeden, til «Næringsmiddelindustri» under produsentprisindeksen, er prisstigningen 5,5 prosent.
En tolkning av dette er at detaljistleddet, butikkene, så langt ikke i særlig grad har veltet høyere innkjøpspriser over på utsalgsprisene. Dermed må man nok være forberedt på fortsatt økte matpriser.