Nyheter
Opp med merke-farta
NORSKHET: - Gjør det enkelt og kjapt! ber Sverre Leiro og Terje Wester. Nå følger KSL Matmerk oppfordringene. Det nye merket på norsk mat skal være klart til lansering allerede i oktober.
Etter at Handelsbladet FK kritiserte på lederplass at det gikk for tregt med å få til et Godt Norsks Eftf-merke, er tempoet skrudd opp. Både i handelen og blant de potensielle merkebrukerne i industrien har mange sluttet seg til kritikken. Da lederkommentaren også ble gjort til tema på siste møte i arbeidsutvalget for merkeordningen, endte det med full gass.
Vedtak i juni
- Vi har hatt som mål å få en innstilling fra arbeidsutvalget i begynnelsen av juni, et bilde av hvem som blir med videre og en behandling på styremøtet 17. juni, forteller Marit Jerven. Hun er utviklingsdirektør i KSL Matmerk og har ansvaret for det nye merket. - Så tar vi sikte på å ha innholdet i merket og kvalitetskravene klare til en lansering i oktober.
Signalene fra bransjen er klare. Handelsbladet FK har snakket med mange sentrale aktører i både handelen og industrien. Flere av dem ber om større tempo:
- Det er viktig å få på plass et nytt og gjennomarbeidet, godt merke før vi treffer jul, sier Terje Wester hos Fatland Jæren, som også er styremedlem i KSL Matmerk.
- Vi trenger ikke år før vi lander på noe. Her må vi arbeide målrettet og få et godt merke som ikke forsvinner i merkejungelen, sier Terje Wester.
Smaken av Norge
Norgesgruppens sjef Sverre Leiro serverer gjerne det ferdige merket på et fat til KSL Matmerk:
- Det er så enkelt som å kalle det «Smaken av Norge». Det er så enkelt, greit og fortellende at alle forstår det. Kriteriene må være enkle: Poenget er at hovedingrediensen må være norsk, sier Leiro.
Tine-sjef og DLF-leder Hanne Refsholt ser på et merke på norsk mat som svært viktig. - Det må henge sammen med trygghet gjennom hele verdikjeden, og det er dét som også gjør at det må ta litt tid, sier hun.
Enkelt og klart
Marit Jerven peker på at i forhold til den gangen Godt Norsk-merket ble laget, så er potensielle merkebrukere tatt langt med mer på råd. Dessuten har landbruket nå et internkontrollsystem (KSL), og industrien er kommet mye lenger når det gjelder systemene ffor kkvalitetssikring lit t ik i g. En annen fforskjell kj ll er at det nye merket må være enklere og klarere når det skal defineres hva som er «norsk». 82 prosent av forbrukerne er positive til en merkeordning som gjør det lett å finne produkter med norske råvarer, viser en undersøkelse som Synovate har gjort for KSL Matmerk. Resultatene viser absolutt iingen g d demografiske g fi k fforskjeller kj ll ..
