WTO ? norsk landbruk i en heng

Veksten i utenlandsinvesteringer har vært enda høyere. Til sammen har disse utviklinger ledet til markedsintegrasjon og dypere gjensidig økonomisk avhengighet mellom landene. Resultatene taler for seg selv ? de mer åpne landene har i de siste 10 år hatt dobbelt så sterk økonomisk vekst som de andre.

Proteksjonisme fører på den annen side til økede priser både på importen og på de innenlandske varene, begrenser forbrukernes valgmulighet og legger den største byrden på skuldrene til de i samfunnet som har det verst fra før av. Proteksjonisme senker forandringstakten i samfunnet og gjør nyvinninger dyrere Samtidig skades eksportbedrifter ved at de blir mindre konkurransedyktige. På lengre sikt resulterer proteksjonisme nesten uten unntak i lavere levestandard. Dette er vurderinger fra Organisasjonen for Økonomisk Samarbeid og Utvikling (OECD).

30. november-3. desember i år møtes ministre fra medlemslandene i WTO i Seattle på USAs vestkyst for å vedta den erklæring som vil gi startsignalet til enda en global forhandlingsrunde om å liberalisere handelen ytterlige til fordel for økt velstand i verdenssamfunnet. Høyeste prioritet kommer til å bli viet til å redusere hindringene for handel med landbruksvarer. Her står EU og USA, som representerer 40% av verdenshandelen, mot hverandre særlig når det gjelder om storfekjøtt fra hormonbehandlet kveg skal kunne handles fritt, om genmodifiserte matvarer skal kreves merket som forutsetning for internasjonal handel, graden av fri konkurranse i bananmarkedet, definisjon og reduksjon av eksportstøtte, vridning til prisuavhengig støtte og generelt om tempoet i og nivået på landbruksliberaliseringen.

De norske forhandlere har store problemer med å snekre sammen en konsistent norsk forhandlingspolisjon. Landbruksintereressene som sitter i en betydelig kontrollerende rolle i regjeringen, er preget av nasjonalistiske og isolasjonistiske holdninger i noe som kan forekomme som videreføringen av nei til EU-syndromet. Bøndenes organisasjoner har nå over en viss tid til og med forsøkt å rettferdiggjøre at matvareprisene burde kunne være høyere.Enhver form for tendens til selv en meget forsiktig oppmyking av det norske importvern i tråd med WTO-avtalen, motarbeides intenst eksempelvis ved å få lagt inn nye handelshindringer som auksjoner på en liten tonnasje av u-landsimport og andre varer.Selv Sveits, det landet Norge hittil har kunnet sammenligne seg mest med som alliert i å opprettholde landbruksbeskyttelsen ubeskåret, har nå bestemt seg til å legge om sin landbrukspolitikk for å tilpasse seg utviklingen i WTO og de planlagte priskuttene på matvarer i EU.

I Sveits skal prisene på jordbruksprodukter ned og støtten til bønder skal bli mer løsrevet fra produsert mengde. Men i Norge synes man ikke å være kommet lengre enn til å vurdere en «kunstig» innsprøyting i form av redusert matmoms ? men lite reell konkurranseretting av landbruket vårt. Kan man sette noe håp til at regjeringens nye landbruksmelding som legges frem i slutten av desember, har en mer fremsynt planlegging?

Hele den norske eksportnæring og ikke minst på fiskesektoren er, uttrykt gjennom NHO-systemet, urolig for den innadvendte og restriktive norske forhandlingsposisjon til Seattle-møtet. Norsk handel gjennom HSH-systemet og dagligvarehandelen spesielt gjennom bl.a NCF, har tilkjennegitt tilsvarende uro ? dette er brede samfunnsinteresser, men blir de hørt?