Det er forbudt å la jordbruksareal gro igjen. Likevel legger bøndene mange kvadratkilometer brakk hvert år – uten at myndighetene griper inn. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Nyheter

Griper ikke inn mot ulovlig gjengroing

Det er forbudt å la jordbruksareal gro igjen. Likevel legger bøndene mange kvadratkilometer brakk hvert år – uten at myndighetene griper inn, skriver Nationen.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 29.04.2016 - 07:29 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Oslo (NTB): Norsk institutt for bioøkonomi anslår at produksjonsarealet i norsk landbruk sank med 340.000 dekar i perioden 2000– 2015. Det er summen av nedbygging og gjengroing, fratrukket nydyrking.

Etter loven skulle tallet vært nærmere null. Det er nemlig forbudt å la jordbruksareal gro igjen.

– Jordbruksareal skal drives kontinuerlig. Det betyr at arealene som utgangspunkt må høstes og kultiveres årlig, sier seksjonssjef Aud-Ingrid Krefting i Landbruksdirektoratet.

Bønder rapporterer om jord som ligger brakk eller ute av drift når de søker om produksjonstilskudd, men ifølge direktoratet får det ingen konsekvenser om dette arealet øker. Bøndene kan også søke kommunen om å la jorda gro igjen.

– Driveplikten er et viktig virkemiddel. Når det er driveplikt, bør forvaltningen ha systemer som fanger opp areal som ikke drives, slik at forvaltningen kan handle deretter. Det må kombineres med økonomisk lønnsomhet, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag. (©NTB)

nyheter