Grønn konkurransekraft: – Farten må opp

– Mat- og drikkenæringen er avhengige av gode veier. At regjeringen nå overoppfyller en ambisiøs Nasjonal transportplan (NTP) er veldig bra. De økte drivstoffavgiftene rammer imidlertid våre medlemsbedrifter uten å gi de store effektene på klimagassutslippene, sier Brubakk i en pressemelding.

NHO Mat og Drikke har høye forventninger til regjeringens lenge annonserte strategi for satsing på bioøkonomi. I Statsbudsjettet for 2017 foreslår regjeringen blant annet

• å styrke bevilgningene til Norges forskingsråd med 50 millioner kroner for å legge til rette for en kunnskapsbasert bioøkonomi.
• en handlingsplan for økt innblanding av avansert biodrivstoff, dvs. biodrivstoff produsert av avfall/rester eller skogsråstoff, og satsing på infrastruktur i skogbruket.
• en utvidelse av mandatet til Investinor i tråd med anbefalingen fra SKOG22.

– Dette er skritt i riktig retning for økt verdiskaping med utgangspunkt i biomasse, men samlet sett svarer ikke dette på behovet for å bygge grønn konkurransekraft i overgangen til lavutslippssamfunnet. Det er kun gjennom en helhetlig satsing og samarbeid på tvers av verdikjeden jord, skog og hav at det totale potensialet for bioøkonomi i Norge kan utløses. Vi har høye forventninger til en slik helhetlig satsing når regjeringen presenterer sin strategi for bioøkonomi, sier Brubakk.

Alle særavgifter på mat og drikke videreføres og indeksreguleres med mellom 1,7 til 2,1 prosent.

– Det er skuffende at Regjeringen fortsetter prisjusteringene av særavgiftene på mat- og drikkeområdet. Særavgiftene på dette området fremstår i hovedsak som rene inntektsposter for staten og bidrar til svekket konkurransekraft og økt grensehandel. Det er behov for en helhetlig gjennomgang av særavgiftene i mat- og drikkesektoren, påpeker Brubakk.

Satsene for kjøttkontroll og veterinær grensekontroll økes med henholdsvis 9 og 20 prosent. Dette medfører en økt kostnad for mat og drikkenæringen på ni millioner kroner, i tillegg til ordinær prisjustering.

Regjeringen bevilger 58 millioner kroner for å gjøre fagskolene bedre i stand til å utvikle kvaliteten og tilbudet i utdanningene. Videre foreslår de en bevilgning på 30 millioner kroner til videreføring av satsningen på kompetansen til yrkesfaglærerne, og utvider tilbudet om etter- og videreutdanning.

– Fagskolen er en nøkkelfaktor i kompetansehevingen av fremtidens fagarbeidere. En økning på 60 prosent til utvikling av fagskolene er derfor positivt og en riktig satsning i påvente av den varslede fagskolemeldingen. Kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen er avgjørende for fremtidens konkurransekraft i mat- og drikkenæringen. 30 millioner til kompetanseheving av yrkesfaglærere kan bidra til dette. At regjeringen ikke har lagt inn midler til en økning av lærlingtilskuddet er skuffende i en situasjon hvor arbeidslivetoppfordres til å øke antall læreplasser, avslutter Brubakk.