Fersk fisk stagnerer, bearbeid

Fra 1999 og frem til utgangen av 2002 har det foregått et skifte i omsetningen av fisk og sjømat i Norge, opplyser Flesland ? For fersk fisk har nedgang i salget av hvit fisk blitt erstattet av et øket salg av laks og ørret. Hvit fisk som torsk, sei og kveite har blitt dyrere, og rød fisk har blitt billigere. Dette skyldes blant annet at det har vært en bedre tilgang på fersk laks og ørret enn på hvit fisk.

Verdiøkning?Totalt sett over en fireårsperiode har volumet for fersk fisk ikke endret seg, men verdien har økt med 11 prosent. Det samme har skjedd for fryst ubearbeidet fisk. Nedgangen på omsetningen av hvit fryst fisk er blitt erstattet med laks og ørret. Økningen i verdi har vært på hele 30 prosent over fireårsperioden, sier Flesland. For bearbeidede fiskeprodukter har verdien økt med 15 prosent i løpet av disse fire årene. Bearbeidet fisk som er saltet, røkt eller marinert, har økt med 7 prosent i volum, mens gruppen som inneholder blant annet fiskepinner, fylte panerte produkter og fiske-woker, har øket med 9 prosent i volum.

Skalldyr øker mestDet var labert i 2002, likevel er det skalldyr og muslinger som øker mest: 13 prosent i volum. Men i 2002 gikk volumet ned, men verdien opp.? Men 2002 var helt klart et atypisk år med trang økonomi i husholdningene. Denne utviklingen fortsatte nemlig ikke inn i 2003. Foreløpige tall fra Gfk og Eksportutvalget for fisk frem til utgangen av november, viser en fire til seks prosents volumøkning i dagligvareomsetningen av fisk og sjømat, og en verdiøkning på fra syv til ti prosent, alt avhengig av desembertallene. ? 2003-tall fra storhusholdningsmarkedet foreligger ennå ikke, men erfaringsmessig er økningen her noe høyere enn dagligvaremarkedet, sier Flesland.Hun er den eneste i landet som samler inn tall for omsetningen av fisk og sjømat i storhusholdningssektoren, hvor hun årlig får inn tall som tilsvarer ca. 80 prosent av markedet. De resterende 20 prosentene beregner hun. Når de gjelder dagligvaremarkedet, har hun om lag 60 prosent talldekning og må beregne de siste 40.

Fisk ute, kjøtt hjemmeNår det gjelder fordelingen mellom de to markedssektorene, opplyser Flesland at storhusholdningene ? restauranter, kafeer, kantiner og institusjoner ? står for 25 prosent, mens de resterende 75 prosent fordeles på dagligvare- og spesialhandel samt fiskebiler og bryggesalg, med førstnevnte som den suverent største aktøren. 25 prosent er en meget høy andel sammenlignet med normalfordelingen mellom de to markedssektorene på andre vareområder, som er 15 mot 85 prosent.Forklaringen er ganske enkelt den at restaurantgjester i større grad velger fisk enn de gjør når de lager middag i eget kjøkken. Der har kjøtt fortsatt klar førsteprioritet. ? Men det er altså tegn i tiden som tyder på at dette endrer seg. 2002 til tross er det en klar økning i etterspørselen etter fisk og sjømat. Samtidig er det mye å hente på produktutvikling og videreforedling, hvor tilbudet fortsatt er svært begrenset sammenlignet med det man finner på kjøttsiden. Bedre tilgjengelighet på for fersk fisk er også viktig. I tillegg kommer sunnhets- og ernæringsfaktoren. Jeg tror fisk og sjømat har en lys fremtid hvis ikke forsyningssiden svikter, sier Sissel Flesland.