Kongelig drahjelp i Paris

– Veldig morsomt med kronprinsen, sier fenalårgeneral i Nortura, Per Berg.

– Hva var kronprinsen opptatt av?

– Han lurte på hvorfor vi var her, spurte om responsen, og han ville gjerne smake. Han sa det var godt, men ville ikke si at noen var bedre enn andre, forteller Berg på telefon fra Paris.

– Og så lurte han på om vi ville satse videre og utvide i flere land. Det er jo ambisjonen, sier Per Berg.

Vil fylle tollfri kvote

Senere på dagen skulle Berg og de andre produsentene promotere fenalåret for 70-80 franske journalister, der matprodukter fra Norge og turisme var tema.

– Kanskje det også kan hjelpe oss. Vi er inne i kun tre butikker i dag, men har nylig fått noen store bestillinger, i vår målestokk. Noen paller. Så ballen har begynt å rulle, sier Per Berg, som er forberedt på at det vil ta tid. Å etablere seg i matlandet Frankrike.

– Det handler om ressurser og stayerevne. Vi ser ikke for oss et veldig stort salg det første året. Men om tre år har vi kanskje etablert et volum som er bra, sier han.

Ambisjonen er å greie å fylle den tollfrie kvoten på 200 tonn.

– Det er et stykke frem, sier Berg. Tidligst om et år eller to kan han si noe om de har lykkes.

Å produsere mer fenalår for å dekke etterspørselen – hvis det blir en kjempesuksess – er ikke noe problem.

– Vi har kapasitet til å produsere mer, og vi har plass til sauer og lam i Norge, slår han fast.

Umulig uten beskyttelses-merking

– Tror du det er mulig å eksportere flere kjøttprodukter enn fenalår?

– Det er ikke tvil om at den geografiske beskyttelsen fenalåret har, har vært en uvurderlig hjelp. Uten den hadde vi ikke vært der vi er i dag, sier Per Berg, som også er styreleder i produsentsammenslutningen Fenalår fra Norge

«Fenalår fra Norge» er en nasjonal matskatt, og behørig beskyttet og merket på samme måte som Champagne og Roquefort. Merkingen, Beskyttet Geografisk Betegnelse eller IGP som det heter på fransk, er et kvalitetsstempel franskmenn kjenner og forstår.

– Den beskyttelsen er mye viktigere enn jeg hadde trodd, og et anerkjent kvalitetsstempel. Franskmenn kjenner til dette, og vi hadde ikke hatt noen stor sjanse uten det. Vi har også fått litt drahjelp fra Matmerk og vi har søkt beskyttelse i EU, slik at vi kan bruke EU-logen inn mot det utenlandske markedet. Svaret kommer forhåpentligvis neste år, sier Berg.

Han mener det også at det er en fordel at en sammenslutningen står bak.

– Det har også vært en døråpner. Vi samarbeider godt i utlandet, selv om vi konkurrerer beintøft i Norge. Det viser at det er mulig, sier han.

Berg trekker også frem samarbeidet med Saveurs de Norvège som avgjørende.

– De har et fantastisk nettverk mot restauranter og grossister. Men vi skal heller ikke glemme stor egeninnsats og ståpå-vilje fra oss tre som står bak, legger han til.

Nesten for mye skryt

Det morsomste- og mest overraskende – med å introdusere fenalår på det franske markedet, har vært den gode responsen.

– De kan jo mat i detta landet! 90 prosent av de vi snakker med, er svært positive. Det har vært litt for mye ros til tider. Hvorfor har dere ikke gjort dette tidligere, sier folk. Vi får også råd om at det er et produkt med potensial, men at vi må være tålmodige, sier Per Berg. Det er enn så lenge ikke mange kunder som kjøper fenalår fra Norge i løpet av en dag, og få franskmenn har hørt om det.

– Men mange kokker vet om det, og vi merker at det sprer seg. Vi får spørsmål fra kokker og andre vi ikke har vært i kontakt med i det hele tatt, så det er tydelig at kokker snakker med hverandre.

– Og prisen?

– Det har ikke vært noe tema. Til tross for at det i butikken der vi står nå koster 139 euro per kilo, bare Ibérico-skinke er dyrere. Dette er et kjøpesterkt markedet, og de kjøper kanskje et par hundre gram av gangen.

Håper flere kommer etter

Alle produsentene i nettverket har geografisk beskyttelse, men bare tre av dem har en modnet variant, som er de som nå tester ut eksport. Det er Gilde, Tind og Bjorli.

– Vårt ønske er at de andre i sammenslutningen også kommer på banen. Jeg må innrømme at det går litt tregt. Men flere sier de kommer, og det vil gi et større repertoar, sier Per Berg.

Fenalårene fra Gilde, Tind og Bjorli har ganske ulik smak, men alle har lav saltinnhold og god ettersmak.

– Vi har fått enorm respons fra kokkene, og gang på gang blitt overrasket over kombinasjonene de har kommet opp med. Det er helt klart noe vi vil ta med tilbake til Norge. Spekemat og eggerøre – det har kanskje skjedd lite i forhold til hvordan vi spiser det. Men vi jobber også med Bocuse d'Or Norge for å få frem nye smaker, sier Berg.

• I 2014 deltok norske fenalår-produsenter på en festival for produkter med geografisk beskyttelse. Der fikk de så god respons at de bestemte seg får å prøve å eksportere matskatten.
• Forberedelsene startet på matmessen SIRAH i Lyon i vinter.
• 19. juni ble verdens første kontrakt for eksport av norsk fenalår til franske delikatessebutikker og gourmetrestauranter signert i Paris. To franske bedrifter skrev under på at de skal selge fenalår i Paris; delikatessebutikken Bon Marche og Restaurant 6 New York. To andre importører signerte også kontrakt; Covin fra Sveits og Baud i Frankrike, begge er grossister som importerer delikatesseprodukter.
• Tre ulike typer fenalår skal eksporteres og tiltaket er støttet at eksportmidler fra Landbruks - og matdepartementet og bidrag fra Innovasjon Norge.
• Produsentsammenslutningen Fenalår fra Norge består av ni norske fenalårprodusenter.
• To studenter på NMBU har også skrevet en masteroppgave om fenalårets franske eksporteventyr. Her inngår blant annet en stor forbrukerundersøkelse.