Nyheter

Kugalskap (BSE) og norske mot-

Regjeringens og mitt utgangspunkt for håndteringen av denne saken er at all mat, også storfekjøtt, som omsettes i Norge, skal være trygg. Og ikke bare det, maten skal oppleves som trygg.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 05.03.2001 - 23:00

I dette ligger det et mål om å unngå kugalskap, eller BSE, og dermed den nye varianten av Creutzfeldt Jakobs sjukdom i Norge. De tiltakene vi iverksetter, må ta hensyn til de internasjonale forpliktelser vi har påtatt oss. Disse skal imidlertid ikke være til hinder for at helse til folk og dyr settes i første rekke. Internasjonal handel med dyr og mat skal være trygg for folk og trygg for dyr.

BSE er en fôrbåren sjukdom som forårsakes av såkalte prioner eller sjukdomsfremkallende proteiner. Prionene overføres i hovedsak via fôr som inneholder kjøttbenmel som kommer fra BSE-infisert dyremateriale. Kugalskap er ikke en smittsom sjukdom i vanlig forstand.Det har vist seg at BSE også kan overføres til mennesket i form av den såkalte nye varianten av Creutzfeldt Jakobs sjukdom. Fagfolkene mener at denne sjukdommen kan overføres når visse produkter fra BSE-sjuke dyr spises. Rent kjøtt regnes til de deler av dyret som er tryggest med henblikk på forekomst av smittestoff, og det har aldri vært påvist BSE-smitte i kjøtt.

Forskningen de siste femten årene har gitt mye kunnskap om BSE. Denne, pluss all praktisk erfaring, gjør at jeg har tro på at det er mulig å sette inn gode og treffsikre tiltak. I juli i fjor la EUs vitenskapelige styringsgruppe fram en rapport som plasserte Norge i den beste klassen av de 25 land i verden som ble vurdert når det gjelder sannsynligheten for å finne BSE-smitte i dyrepopulasjonen. Ingen andre land i Europa har fått denne gode statusen, selv om en del andre land så langt heller ikke har fått påvist BSE.

Siden vi fikk vurdert vår BSE-status i juli 2000, har vi øket sikkerhetsnivået. Vi har innført et strengere regime enn tidligere når det gjelder produksjon, omsetning og bruk av fôrvarer. Særlig viktig er forbud mot import, omsetning og bruk av kjøttbenmel til alle produksjonsdyr. I tillegg er det innført slaktemetoder som fjerner spesielt risikomateriale, SRM, til menneskemat. Dette materialet blir nå fjernet fra slakteskrottene og destruert. Vi har allerede fra januar i år utvidet overvåkings- og kontrollprogrammet for BSE slik at vi kan danne oss et enda bedre bilde av situasjonen. Med andre ord har vi iverksatt omfattende tiltak for å bevare helsestatusen til norsk storfe. Når ny kunnskap tilsier det, vil vi vurdere å sette inn ytterligere tiltak. Ut fra det vi vet i dag, mener jeg at det er forsvarlig å si at norsk kjøtt er trygt.Jeg vil imidlertid understreke at ingen kan garantere at vi er fri for BSE. De omfattende undersøkelsene som er satt i gang, kan komme til å vise at vi finner storfe med BSE også i Norge.

Jeg er fullt på det rene med at det er kompliserte spørsmål vi står ovenfor. Både den faglige utvikling, forbrukernes reaksjoner og regelverket forandrer seg meget raskt. Vi skal ikke utelukke at det kan bli aktuelt å endre de tiltakene vi har satt i verk fram til nå. Det er myndighetenes oppgave å påse at all mat er trygg. Jeg har praktisert full åpenhet om kunnskapene som har vært tilgjengelig på dette feltet. Praksisen med full åpenhet og samråd ønsker jeg å videreføre. Dette innebærer bl.a. at jeg akter å gå ut med alle prøveresultater som viser en berettiget mistanke om at vi har fått et BSE-tilfelle, selv om en endelig bekreftelse ikke foreligger. Jeg synes vi har fått bekreftet at denne strategien har vært ? og er ? riktig. Et bilde på dette er at konsumet av storfekjøtt faktisk er stigende her i landet i motsetning til det en kan observere i de fleste andre land i Europa. Jeg tror videre at samarbeidet mellom myndighetene, næringsutøverne, næringsorganisasjonene og andre relevante organisasjoner har bidratt til vår gode BSE-status. Dette samarbeidet ønsker jeg å videreføre i tiden som kommer.

nyheter