Inger Rosenfeld i Den Blinde Ku retter kraftig skyts mot både KSL Matmerk og landbruksmyndighetene når hun nå velger å si opp Spesialitetavtalen på sine tre oster. Det grunnleggende problemet er finansieringen av ordningen, mener Rosenfeld.
- Så lenge landbruksmyndighetene ikke er villige til å satse tilstrekkelig med midler under oppbyggingen av merkeordningen, blir avgiften som pålegges merkebrukerne urimelig høy, mener Rosenfeld.
Spesialitet-brukerne betaler minimum 16 000 kroner i året (pluss moms) for å være med i ordningen.
- Det blir for dyrt, spesielt for de små. Andre land, som vi gjerne har som forbilde for merkestrategien, opererer med helt andre og langt lavere avgifter, hevder Rosenfeld.
Lite igjen
Det var det året Rosenfeld meldte inn de åtte produsentene som lager sopp på lisens for Den Blinde Ku, at hun virkelig reagerte på prisen.
- Da måtte vi jo betale for åtte forskjellige produksjonssteder. Vi fikk kranglet ned prisen til 46 000 kroner, men det er fortsatt altfor mye, synes Rosenfeld, som bare etter ett år meldte ut soppen. - Vi vurderte den gang å melde ut osten også, men ville gi merket en sjanse. Men vi har fått altfor lite igjen for det, sier Inger Rosenfeld.
At ordningen for mange kan være en grei inngangsbillett til kjedene, ser hun tydelig, og tror også noen kan ha draeffekt av det, men for egen del mener hun det er bortkastede penger. - Vi var allerede i forhandlinger med kjedene da vi fikk merket, og vi har nå en mye bedre kjennskap enn Spesialitet-merket har. Dermed får vi ingen drahjelp av merket, slik som forventningene var, sier Rosenfeld.
Hun opplever også dårlig kjennskap til merket ute i butikkene, og møter stadig ferskvaresjefer som ikke vet hva Matmerk og Spesialitet står for. - Det synes vi er for dårlig, legger hun til.
- Vi skjønner jo at det tar tid å bygge opp et sånt merke, men synes det er urettferdig at det er vi som er med fra starten som skal betale for at det skal bli kjent, sier Rosenfeld.
Skuffet
Astrid Aasen på Gangstad Gårdsysteri er skuffet over prisnivået merkeordningen har lagt seg på. - Jeg synes 16 000 kroner er vel mye penger i forhold til det jeg får tilbake. Merket er lite kjent ennå, og dermed må en uansett gjøre en stor jobb selv for å styrke sitt varemerke, sier Aasen.
Men inntil videre kommer hun til å fortsette i ordningen. - Vi har brukt så mye penger på å komme inn i systemet, så det er ikke bare å trekke seg. Men blir det enda dyrere, så kan vi ikke være med lenger, sier Aasen.
- Det er mange som ikke melder seg inn nettopp på grunn av den høye avgiften, og det burde vært en sterkere offentlig støtte i en oppbyggingsperiode hvor man skal gjøre merket kjent, tilføyer Aasen, som også setter spørsmålstegn ved hvor godt apparatet i KSL Matmerk er.
- Matmerk gjør mye bra, men jeg mener avgiftsystemet er lite rettferdig i forhold til det vi får tilbake. I prisen inngår blant annet en «gratis» konsulentdag, men Matmerk tilbyr bare den kompetansen de selv har, og hvis du ikke har bruk for den, så betaler du jo for noe du ikke får brukt, sier Aasen.
Inger Rosenfeld er også svært kritisk til kontrollordningene til KSL Matmerk, og mener stiftelsen med fordel kunne alliert seg med Mattilsynet for å spare seg for kontrollbesøkene. - Matmerk har ikke kompetanse til å gjennomføre slike kontrollbesøk, og jeg klandrer dem ikke for det. Men da må de heller ikke prøve, sier Rosenfeld til Handelsbladet FK.
Holder stand
Arve Iversen i Troll Salmon følger også nøye med på det som skjer,men har foreløpig ikke gjort seg opp en mening om hvilken effekt merket har på hans produkter. - Vi har bare markedsført det i et halvt år, så vi er nødt til å se an hva slags effekt det gir i løpet av dette og neste år, sier Iversen.
Det samme uttaler Rune Lødøen i Tind Spekevarer. - For oss har det til nå vært riktig å ha merket, selv om vi etter bare et år ikke ser effekten av det. Men vi er en etablert bedrift, og jeg kan forstå at det for flere små kan bli dyrt å være med, sier Lødøen.
- Men det er en billig inngangsbillett til kjedene, mener Lødøen.
For større nisjeprodusenter, som Grøstad Gris og Henriettes, er det derimot uaktuelt å melde seg inn i ordningen. - Spesialitet-merket favner mye som ikke er i samsvar med vår ideologi, som går på ting som kvalitet og dyrevelferd, sier Hans Knapstad i Grøstad Gris.
- Det er ikke strenge nok kvalitetskrav i forhold til smak i Spesialitetmerket til at det er aktuelt for oss, sier Tore Ivar Slettemoen i Henriettes.
