Nyheter
– Skattereform svekker bondens investeringsevne
– Flere forslag i regjeringas foreslåtte skattereform vil svekke norske bønders investeringsevne, mener generalsekretær Per Skorge i Norges Bondelag.
Norges Bondelag deltar i dag i høring om stortingsmeldinga Bedre skatt - en skattereform for omstilling og vekst i Finanskomiteen i Stortinget. Flere av dagens særskilte skatteordninger for landbruket er foreslått fjerna. Det er noe som opptar Norges Bondelag.
– Regjeringa følger dessverre ikke opp lovnaden fra sin egen regjeringsplattform om at de ønsker å bruke «målrettede skatteendringer for å styrke bondens økonomi». I stedet svekker de bondens evne til å gjøre langsiktige investeringer, sier generalsekretær Per Skorge i Norges Bondelag i en pressemelding.
Han mener der er spesielt alvorlig for norske bønder at regjeringa foreslår å senke avskrivingssatsen på husdyrbygg.
– Dette er ei skatteendring som vil ramme hardt for dem som har bygd nye og store fjøs, og som vil gjøre det vanskelig for dem som ønsker å investere framover. Husdyrbygg har større slitasje og kortere levetid enn andre næringsbygg, både på grunn av støv og fukt. Det må gjenspeiles i avskrivingsreglene, mener Per Skorge, og viser til et eksempel:
– En bonde som har investert 5 millioner kroner i ny driftsbygning, vil første året få redusert sine avskrivninger med 100.000 kroner. Det medfører en økt skatt på 40.000 kroner.
Regjeringa foreslår også å avvikle skattefritaket for investeringer i det distriktspolitiske virkeområdet finansiert med investeringsvirkemidler i landbruket, de såkalte BU-midlene.
– Dette forslaget vil også svekke den enkelte bondens investeringsevne i ei tid der det er et stort behov for investeringer i bygninger og driftsapparat i jordbruket. Blant annet har vi et krav om omlegging til løsdrift i melke- og storfekjøttproduksjon innen 2024. Jeg frykter at flere velger å legge ned i stedet for å investere, dersom regjeringa får gjennomslag for sine skattereformer, sier generalsekretæren.
I skattemeldinga gjøres det et poeng ut av at det er store forskjeller i skattenivå mellom enkeltpersonforetak som driver primærnæring og annen næring. Dette skyldes blant annet jordbruksfradraget og noen andre særskilte skatteordninger for jordbruket.
– De skattepolitiske virkemidlene er et godt redskap i landbrukspolitikken. Det ser det ut til at regjeringa har glemt. Det er også alvorlig at regjeringa svekker investeringsmulighetene i matproduksjonen i ei tid der økte investeringer i fastlandsøkonomien er avgjørende for å møte den reduserte aktiviteten i oljesektoren, sier Per Skorge.