Nyheter
Vil styrke kornøkonomien
– Vi prioriterer kornproduksjonen i årets oppgjør, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
I dag starter årets jordbruksoppgjør ved at Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag leverte jordbrukets krav til Staten ved Landbruks- og matdepartementet. Norsk kornproduksjon er blinket ut som et sentralt tema i årets forhandlinger.
– Kornproduksjon er svært viktig for å øke matproduksjonen og sjølforsyningsgraden slik Stortinget har bedt om, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag i en pressemelding.
Ifølge Bondelaget er i dag det totale kornarealet i drift nede på samme nivå som på begynnelsen av 1970-tallet. Siden den gang er vi blitt 1 million flere mennesker her til lands.
– Skal produksjonen opp må økonomien styrkes. Kornprodusentene fikk knapt nok dekket kostnadsveksten i fjorårets oppgjør, sier Lars Petter Bartnes.
Det må produseres korn der det er naturgitte forutsetninger for det. Svak økonomi i kornproduksjonen fører ifølge Bondelaget til at jordene i stedet brukes til gress, som svekker den totale matproduksjonen i landet.
– Hvis Norge øker kornproduksjonen, blir vi mindre avhengig av import. Å bedre økonomien til kornbøndene bidrar til å gjøre norsk matproduksjon mer robust, sier Bartnes, som mener selvforsyningsgraden i Norge er for lav.
– Under halvparten av det vi spiser kommer fra norsk landbruk. Inkludert importerte råvarer til fôr, er sjølforsyningsgraden beregnet til 37 prosent i 2013. Norge må ta sin del av ansvaret for å produsere mat. Klimaendringene og befolkningsvekst utfordrer matproduksjonen verden over. Da må vi utnytte våre muligheter til å dyrke mere korn, understreker Lars Petter Bartnes.
Det gjennomsnittlige kornbruket er på 250 dekar, som tilsvarer 35 fotballbaner. Mange driver med korn ved siden av husdyrproduksjon eller i kombinasjon med arbeid utenfor gården.
– Med nedgangen i kornarealet som har vært, må vi stimulere alle typer bruk, både store og små. De mindre og mellomstore bruka står for en stor andel av den totale produksjonen i Norge, sier Bartnes.
– Kornproduksjon er ei næring som kjenner effekten av klimaendringene. Mange bønder har opplevd vanskelige forhold under våronn og innhøsting. Vi blir mer sårbare med få og store bruk, avslutter Lars Petter Bartnes.
Årets jordbruksoppgjør:
- I kravet styrkes kornprisen med 12 øre per kg for bygg og havre og 14 øre per kg for mathvete.
- I kravet styrkes inntekten per årsverk for korn med 42 500 kroner. Kornbøndene har de siste årene hatt en negativ inntektsutvikling. Ser man forventet inntektsvekst over to år, gir kravet en endring i inntekt på 18 300 kroner per årsverk for kornprodusentene.
- I årets krav har bondeorganisasjonene lagt vekt på å utnytte matjorda over hele landet, iverksette tiltak for et klimasmart landbruk, styrke kornøkonomien, og har et overordna mål om å produsere mer mat på en bærekraftig måte.