Mye mat som kunne vært spist havner i søpla. Nå vil Matvett/ForMat-prosjektet vite hvilken mat det er snakk om, og hvorfor den kastes.
Nyheter
Vil vite hvilken mat vi kaster
Matvett/ForMat-prosjektet vil måle hva slags og hvor mye mat folk kaster som heller burde vært spist.
Matvett/ForMat-prosjektet gjennomfører denne uken plukkanalyser av folks matavfall i Fredrikstad og vil senere i vår gjenta dette i Hallingdal i samarbeid med Østfoldforskning og Mepex. Hensikten er å måle utviklingen i matsvinn fra 2011, da prosjektet sist gjennomførte samme type analyse.
– Kunnskap om hva folk kaster av mat som burde vært spist er viktig for å målrette tiltak og kommunikasjon mot forbrukere, sier Anne Marie Schrøder fra Matvett i en pressemelding.
– En plukkanalyse ned på matsvinn av denne type er komplisert og tidkrevende, og det må foretas en nøye sortering ned på type mat, om den er emballert eller ikke, sannsynligheten for at matvaren var dårlig da den ble kastet, eller om årsaken bare var at utløpsdatoen var passert. Et produkt i uåpnet emballasje kan tyde på det siste, sier hun. Mepex står for det praktiske arbeidet med sortering og veiing av avfallet.
– Det eksisterer per i dag ingen offisiell statistikk ned på matsvinn i Norge, og det er aldri før vært gjennomført liknende sammenlignbare plukkanalyser, sier Ole Jørgen Hanssen fra Østfoldforskning.
– Resultatene vil bli analysert og offentliggjort som del av ForMats sluttrapportering, der målsettingen har vært å bidra til at matsvinnet reduseres med 25 prosent innen utløpet av 2015, fortsetter han. Analysene som ble gjort i 2011 har vært banebrytende i Norge og blitt benyttet for å beregne nasjonal statistikk på området i et prosjekt for Miljødirektoratet i 2013.
Forrige plukkanalyse viste at en gjennomsnittsnordmann kaster 46,3 kg mat i året fordelt slik som tabellen nedenfor viser. Mye av maten var fremdeles emballert og man fant mest matsvinn i husholdninger med tre eller flere i husstanden.
