18-årsgrensen, tobakk og ansva

Før jul lanserte norske myndigheter en svertekampanje mot tobakksindustrien. Umiddelbart etter kom høyesterett med en tindrende klar dom i Robert Lunds søksmål mot Tiedemanns Tobaksfabrik. Tiedemanns er uten ansvar for den dødelige sykdom Robert Lund pådro seg. Dommen i Høyesterett slår ettertrykkelig fast at det er den enkelte røyker som selv bærer ansvaret for helseskader av røyking. Det enkelte menneske har selv ansvaret for sitt valg av livsstil. Jeg har i et par artikler påpekt det riktige og viktige i Høyesteretts dom og at det nødvendig at norske myndigheter som skal arbeide for å begrense røyking som samfunnsproblem baserer seg på realiteter. Realitetene er at den enkelte røyker er ansvarlig for sitt valg om å røyke. For å komme røyking som samfunnsproblem til livs må norske myndigheter konfrontere den enkelte røyker.

Sosial- og helsedirektoratet som har ansvaret for svertekampanjen, likte høyesterettsdommen dårlig. De var i full gang med å mane fram bildet av næringslivet generelt og industrien spesielt som «skurkaktig» og ansvarlig for rekruttering av barn og å manipulere den «lille mann» til røykavhengighet.Mitt hovedpoeng er at norske myndigheter ikke kan kritisere norsk tobakksindustri som er lojal mot norske regler. Videre er røyking, innenfor det regime som er skapt av norske myndigheter, et lovlig personlig valg for voksne mennesker. Selv om den enkelte røyker er ansvarlig for sitt valg om å røyke, er det faktisk norske myndigheter som er ansvarlige for regimet og røykesituasjonen i Norge i dag. Tobakk er underlagt reklameforbud, merkeregler i forhold til helsefare, skattlegging til fordel for statskassen, 18-årsgrense og regulering av hvor det er lov å røyke. Tobakksindustrien i Norge er lojal mot alt dette.For å komme røykingen til livs må norske myndigheter konfrontere den enkelte røyker. Det virker som myndigheter og politikere viker tilbake for å bruke klart språk om at det uansvarlige i røyking. Jeg tror det har noe med at politikere er redde for å fronte direkte kritikk av egne velgere.

Som industritalsmann har jeg ikke noe med å blande meg i debatten om handelens oppfølging og kontroll med at 18-årsgrensen overholdes. Når imidlertid ansvarlige myndigheter skriver i landets største avis at handelen konsekvent ignorerer 18-årsgrensen blir det sterkt, og jeg har tillatt meg å ta til motmæle. Det er lett for en 16-åring å få en 18-åring til å kjøpe røyk for seg. På tross av dette er det viktig at vi som ansvarlige næringsdrivende effektivt ivaretar vårt ansvar. Som bransjemann vet jeg at det ikke er riktig at handelen ignorerer 18-årsgrensen. Snarere tvert imot, det brukes store ressurser på å få dette til å virke etter sin hensikt. For det er klart at det eksisterer utfordringer knyttet til opplæring av personell og gjennomføring av rutiner. Det som imidlertid er mest bekymringsfullt er den ubegrunnede og nesten hatske mistillit fra ansvarlige myndigheters side, rettet mot både handelens og industriens aktører på dette feltet. Det kan til og med synes som det er valgt taktikk å undergrave tilliten til lojale og lovlydige næringsdrivende. Det blir et praktisk problem for oss i bransjen og det er prinsipielt og politisk problem at myndighetene ikke klarer å holde tunga rett i munnen. Verst er det selvfølgelig at det svekker legitimiteten og dermed kraften i arbeidet mot røyking som samfunnsproblem.