85 prosent luft i lasten

Utslippene skal reduseres og transporten gjøres mer effektiv. Men det blir med de fine ordene. I praksis svikter nemlig dagligvareleverandørene. Emballasjen blir tyngre og større i volum, og mer av innholdet er bare luft.

- TI PROSENT ENKELT

- Det er et forsiktig mål å redusere transporten med 10 prosent, mener daglig leder Kjell Olav Maldum i Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF). Det ville spart veiene og miljøet for 7 000 vogntogtransporter hvert år. Det ville betydd over 800 000 liter mindre diesel, eller over 2 500 tonn lavere CO2-utslipp. Dessuten ville det løst problemene med for få sjåfører og for liten kapasitet i transportnæringen.

Ifølge Maldum er dette en reduksjon som kan oppnås uten store endringer. Men industrien følger ikke opp, mener han.

Prosjektleder Roar Getz i DMF mener at produkt- og emballasjeutviklerne glemmer at produktene faktisk skal fraktes til lageret og videre til butikken. - Emballasjepriser som Scanstar og Worldstar tar ikke hensyn i det hele tatt til om emballasjen fungerer i verdikjeden. De gis til flotte produkter, men ser ikke på hvordan produktene skal fraktes rundt. Det går ikke an å bare lage produkter som er høye og tynne og ser ut som Eiffeltårnet. Da blir det dårlig butikk, sier Getz.

MER LUFT

Han trekker frem Vita Hjertego'-oljen fra Mills og hermetikkboksene fra Terina som eksempler på produkter som tar seg bedre ut i hyllene enn forgjengerne, men som til gjengjeld slår svært negativt ut for miljøet.

- Oljeflaskene tar plass for en liter, men inneholder bare en halv liter vare, sier Getz. Samtidig som den lange halsen betyr lite olje og mye luft, så er de 2,5 centimeter for høye til at det blir plass til fem lag med varer på pallen. Terinas prisbelønte hermetikk er 7,7 millimeter for vid, stikker utenfor pallen, og resultatet er at det blir plass til færre paller på bilen. Pallen kan også være for dårlig utnyttet, fordi leverandøren stabler varene innenfor ytterkanten og bare utnytter 78 til 80 prosent av den.

Satt på spissen mener Roar Getz at butikkene snart må utvide for å få plass til nye, store pakninger. Men det fører til problemer for forbrukerne, også: flere bæreposer, større kjøkkenskap, større kjøleskap og frysere.

STORE, NORSKE

DMF sitter med brev fra store, internasjonale leverandører som ikke vil ta noe initiativ til å transportere mindre luft. På emballasjefronten er det de store, norske leverandørene som er flinkest. Mindre norske leverandører vil ofte ikke arbeide aktivt for å gjøre emballasjen mer effektiv, mens de store internasjonale er fornøyde med den internasjonale standarden på 80 prosent fyllingsgrad, og ikke vil ta noe initiativ.

Getz og Maldum tar selvkritikk på handelens vegne, også: Innkjøperne er slett ikke flinke nok til å følge opp kravene til emballasjen. - Innkjøperne sier at dette måles de ikke på. Systemet er ikke der som gjør at de kan kjøpe noe som er to øre dyrere for å spare på transporten, sier de.

- DLF må også bli flinkere i optimeringsarbeidet overfor leverandørene. De overlater for mye av arbeidet med å følge opp felles bransjestandarder til handelen, mens kravet i henhold til bransjeavtalene gjelder for alle parter.