Nyheter

Å ville det men å gjøre det .

I fremtiden vil flere leve til de blir 100. Men stadig flere vil også oppleve helseproblemer knyttet til usunne matvaner og manglende fysisk aktivitet. Tiden er inne for en nasjonal helseplan.

Publisert Sist oppdatert

Vi er blitt høyere, mer robuste, sunnere og lever lenger. Stadig færre røykere, bedre bekjempelse av infeksjonssykdommer og styrket omsorg for eldre, spiller inn. Dødeligheten ved alvorlige sykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag har sunket dramatisk de siste tiårene. Blant barna som kommer til verden om 20 år, ventes at svært mange vil få oppleve sin 100-årsdag. Dette er budskap som altfor sjelden vektlegges i det offentlige rom.

I starten av det nye år kom

Aftenposten tvert imot ut

med et tosiders oppslag om

at hver femte nordmann er

for fet. \"Ola og Kari blir stadig tyngre og fedmeepidemien er et faktum.\" Reportasjen var basert på en større og representativ undersøkelse offentliggjort i Tidsskrift for Den norske legeforening. Den aktuelle femtedelen dreier seg ikke om folk med noen få ekstra kilo, men om personer med en kroppsmasseindeks på over 30 (vekt delt på kvadratet av høyde). Det gir i utgangspunktet økt risiko for sykdom og da spesielt diabetes type-2, hjerte- og karsykdom samt belastningslidelser.

Som krydder til julefeiringen fikk det betydelig oppmerksomhet i media et par dager før julaften at nordmenn kjøper fordøyelsesmedisin for 1,8 milliarder kroner årlig. I etter hvert kjent tabloidstil, beskrev Dagens Næringsliv legemidler mot sure oppstøt som julens bestselgere. I forfinet form ble dette koblet direkte til forbruk av ribbe, pinnekjøtt og medisterkaker.

Dagbladet kunne samtidig glede oss med en tre siders historie om julefestens finale, preget av saltbomber og saltfeller. Økt forbruk av ferdigmat, posemat og gatekjøkkenmat har ført til at saltinntaket i hele Vest-Europa ligger lang over anbefalt daglig nivå. Avdelingsdirektør Arnhild Haga Rimestad i Sosial- og helsedirektoratet, oppfordrer matvareindustrien til å redusere salt-, sukker- og fettinnholdet i bearbeidet mat og anbefaler matbransjen å tydelig merke matvarer med sukker, salt og mettet fett. Dagligvarebransjen vil samarbeide om dette og gjør det i praksis allerede i utstrakt grad.

Direktoratets \"Utviklingen i norsk kosthold 2006\" viser at dette myndighetsorgan bl.a. vil arbeide for at skatte- og avgiftspolitikken benyttes mer aktivt for å dreie forbruket mot sunne matvarer. Det kan være en oppfølging av at Nasjonalt råd for Ernæring har anbefalt lavere pris på frukt og grønnsaker, økt mva på energitette, næringsfattige matvarer og økte avgifter på sukker, sjokolade og sukkervarer.

Men så vidt vi kan se, tyder ingenting på at slike virkemidler vil hjelpe folk til å holde vekten. De vil tvert om skape et avgiftsbyråkrati som skader markedet.

Denne dreining i retning av å bruke skatter og avgifter som virkemiddel for å påvirke kostholdet, må ses i sammenheng med det utvalg som ble etablert av regjeringen i siste del av fjoråret. Rapporten skal leveres innen 23. juni 2007 og vurdere formål med og virkninger av de norske særavgifter, uten at inntektene til staten går ned. Det er allerede satt en presedens for bruk av avgifter for å påvirke kostholdet gjennom statsbudsjett 2007 hvor alkoholfrie drikker med kunstig søtstoff eller sukker blir avgiftsbelagt.

Professor Kirsti Malterud på Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen, mener fysisk aktivitet kanskje er vel så viktig som kosthold for å forebygge fedme. Her må norske myndigheter være mer aktive. Folks

vilje må stimuleres til å realisere seg selv ved minst 30 minutters fysisk aktivitet hver dag, med moderat til høy intensitet.

Sosial - og helsedirektoratet viser til positiv kostholdsutvikling i Norge ved lavere fettinnhold, bedre fettsyresammensetning og betydelig økt forbruk av frukt og grønt. Omsetningen av brus (med tilsatt sukker) er gått vesentlig ned og forbruket av kyllingog kalkunkjøtt stiger. Men med stagnerende fiskekonsum og sterk stigning i inntak av animalsk kjøtt, er sunnhetssignalene blandede.

Det burde fremlegges en samlet nasjonal plan for helse, kosthold og fysisk aktivitet, hvor samarbeid og motivasjon er hovedingrediensene. Ta mønster etter EUs plattform for slikt samarbeid. Kosthold og fysisk aktivitet må ses i sammenheng og ikke hver for seg. Ikke la avgiftsånden slippe ut av flasken.

Powered by Labrador CMS