Nyheter

Adjø, solidaritet

«Dessverre er det egoismen som rår i denne konflikten.»

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 02.05.2004 - 22:00 Sist oppdatert 20.04.2022 - 14:38

Når transportarbeiderne streiker, er det de uskyldige som rammes. Fagforbundene i streik skal normalt først og fremst ønske å tvinge arbeidsgiverne sine til å bøye seg for kravene som er fremlagt. Og arbeidsgiverne rammes, selvsagt: Grossister og butikker taper omsetning. Det går ut over arbeidsgiveren, og det går ikke minst ut over de streikende selv, som kommer tilbake etter konflikten til en arbeidsplass som står litt svakere enn den gjorde før streiken brøt ut.

Men det er ikke først og fremst arbeidsgiverne som må lide ? det er de uskyldige. Det er alltid slik at uskyldige rammes av en arbeidskonflikt. Da er det gjerne snakk om den vanlige forbruker som ikke får tak i varer eller tjenester. Men i denne konflikten er ulempene for den vanlige forbruker stort sett til å leve med. Vi håper at det også går bra for de mange på sykehus, sykehjem og institusjoner som er avhengige av å få maten sin.Denne gangen er det i stedet de uskyldige i andre bedrifter det går hardest ut over. Industrien permitterer i hundrevis. Butikkansatte sliter med å holde hjulene igang. Bransjefolk kan ikke lenger gå på jobben sin. I neste omgang svekkes den norske industrien i konkurransen med den utenlandske.

Dessverre er det egoismen som rår i denne konflikten. Ikke bare fordi de streikende har gått til aksjon for å sikre seg at de får mer enn alle kollegene sine, men også fordi de lar dette kravet om mer til noen få (les: dem selv) ramme gode samarbeidspartnere slik at de ansatte der står uten en arbeidsplass å gå til. I verste fall kan den situasjonen bli permanent for flere av dem.Hvis transportarbeiderne virkelig hadde vært opptatt av å få en løsning, og samtidig trodd at de hadde noenlunde rimelige krav, ville de satset på en frivillig lønnsnemnd og fått en avgjørelse. Det gjør de ikke. Vi skal ikke påstå at det skyldes at de selv innser at kravet om forskjellig lønn for likt arbeid, er så urealistisk at de ikke kan få gjennomslag annet enn ved hjelp av et forsøk på å bruke rå makt. Men tanken er nærliggende.Solidariteten med arbeidstagere i andre bedrifter og andre fagforbund finnes visst i hvert fall ikke lenger.

nyheter