Nyheter
Agflasjon
På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.
Maten ligger an til å bli dyrere. Og det er forsvinnende lite dagligvarebransjen kan få gjort med det.
Matindustriens fremste talsmann internasjonalt, ECR-formann og Nestlé-sjef Peter Brabeck-Letmathe, er uvanlig klar i talen: Matprisene er på vei inn i en «signifikant og langvarig» inflasjonsperiode. FNs mat- og jordbruksorganisasjon FAO trekker frem dyrere mat, agflasjon, som en krise som kan bli like alvorlig som den globale oppvarmingen. At maten kan bli dyrere fordi flere av avlingene som er brukt til mat, nå kan bli brukt til drivstoff, er en kjent problemstilling for den som har fulgt med blant annet i Handelsbladet FK. Men ifølge Peter Brabeck-Letmathe er det flere ting sammen som taler for dyrere mat. Først og fremst er det snakk om økende etterspørsel og større krav fra innbyggerne i verdens to mest folkerike land. Kina og India er i ferd med å få en stadig større gruppe av forbrukere som har råd til å handle på moderne vis, og som kommer til å bruke mer penger og kjøpe bedre mat. I et intervju med Financial Times konstaterer Nestlé-sjefen at summen av Kina, India, biodrivstoff og generell befolkningsvekst kommer til å ha en langvarig effekt på matprisene. På verdensmarkedet har for eksempel prisen på mais økt med 60 prosent det siste året, hveteprisene har økt med 50 prosent, og Nestlé er selv blant dem som har måttet øke prisene sine på grunn av dyrere melk.
Virkningene er på vei ut i en butikk nær deg. I Sverige har oppmerksomheten rundt matprisene vært stor det siste året, i Norge noe mindre. Men nå står høstjakten for døren, og da kommer prisøkningene i hvert fall til å ta storparten av oppmerksomheten internt i dagligvarebransjen. Det kan godt komme til å bli vanskeligere enn vanlig å bli enig om vilkårene i år. Selv om handelen og industrien har kommet litt bedre overens igjen de siste årene, er det nok begrenset hvor store prisøkninger denne samarbeidsånden kan tåle.
Tøffest blir det likevel når utviklingen kommer så langt at dagsavisene begynner å fleske til med skandaleoppslag om økende matpriser. Den dagen dét skjer, kan det bety at prisfokuseringen vender tilbake til gamle høyder. Da kan lavpriskjedene ta nye andeler fra supermarkedene, som akkurat nå ser ut til å ha et overtak i kampen om markedsandelene.