Alkoholloven, kunnskapsprøve o

For å beholde bevillingen, må man ha bestått sin kunnskapsprøve. Som folk flest, utsetter også de fleste kjøpmenn det ubehagelige lengst mulig. Derfor er det blitt rush på kurs og kunnskapsprøver det siste halve året. Mange av dem som har prøvd seg, har hatt ubehagelige opplevelser med valgets kvaler. Det dreier seg nemlig om en flervalgsprøve, og svaralternativene er ikke bare enkle å skille fra hverandre.Å praktisere alkohollovens regler i det daglige arbeid er vel ikke så vanskelig, selv om man må regne med diskusjoner med kontrollørene om skjønnsmessige grenser. Å ta standpunkt til påstander som ligger fjernt fra dagliglivet, og i tillegg kan være noe spissfindig juridisk formulert, er et annet forhold.

Rister på hodetVi har, i den perioden vi har drevet med disse kursene, sett mange riste på hodet i undring over den manglende sammenhengen mellom lovtekst og daglig praksis. Det ene store problemet har vært selve språket. Ølsalg heter i loveteksten: «overdragelse av alkoholholdig drikk mot vederlag for forbruk utenfor salgsstedet». Ikke så rart at innvandrere har visse problemer med det. I tillegg kommer at dersom selger «forstår eller bør forstå at drikken skal forbrukes innenfor salgsstedets nærmeste tilliggelser», er det ikke lenger salg, men skjenking. Dermed er det i strid med salgsbevillingen.Den som går opp til kunnskapsprøven, står derfor overfor tre hovedproblemer. Det som lettest lar seg takle, er ens egne kunnskaper. Når man kommer til selve prøven, skal man noen ganger velge det svaralternativet som ligger tettest opptil lovens egen ordlyd, f.eks når det dreier seg om lovens formål, mens man andre ganger bare får servert ufullstendige svar, og derfor må velge det som er minst upresist. Å lage gode flervalgsoppgaver er i det hele tatt vanskelig, og Rusmiddeldirektoratet har ikke vært ubetinget heldige med de produktene vi har sett. Dette er den viktigste grunnen til at vi har lagt ut vårt kurs på Internett.

Konsekvenser av bruddLa oss så se litt på de pratiske forholdene rundt lovens daglige funksjon. Det har vist seg at det er noe forvirring med hensyn til mulige konsekvenser av brudd på lovens bestemmelser.Politiets stengningsadgang er svært begrenset. Bare når det er fare for offentlig ro og orden, kan politiet reagere på egen hånd, og da med stengning i inntil to dager. Dette gjelder vel helst i forbindelse med skjenkebevilling. Selger man uten bevilling, kan også politiet stenge butikken, men da må man vel anta at de kommunale myndighetene først må anmelde saken.Inndragning kan bare skje etter vedtak i kommunens organer. Det er et forvaltningsrettslig vedtak, og skal følge saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven. Det kan også bare bygge på rapporter fra kommunale kontrollører når kontrollen er utført etter alkohollovens regler. Spesielt er det overtredelse av aldersgrenser og salgstider som er viktige her.

FornyelseDen største risikoen en selger løper, er manglende fornyelse. Her står kommunestyret svært fritt. I tillegg til selgerens personlige forhold, kan kommunen legge vekt på nær sagt alle faktorer i miljøet i og rundt butikken. Det kan tenkes at det at en skole flytter sin hovedinngang, kan føre til at butikken i nabolaget ikke får fornyet sin salgsbevilling. Det kan jo bli lettere for elevene å få tak i øl i skoletiden slik den nye inngangen ligger. En annen sak er at kommunen i denne sammenhengen står nokså fritt når det gjelder å sette spesielle betingelser til bevillingen. Vi kan jo tenke oss at forretningen ovenfor får sin bevilling, men at den bare gjelder for salg utenfor skoletiden. Den kommunale friheten er i det hele tatt svært stor, og saker om ulovlig forskjellsbehandling vil bli enda mindre lønnsomme enn de hittil har vært Så lenge de kommunale organer bygger på informasjon som er sann og kan begrunne sitt valg saklig sett, må man godta at nabobutikken får sin bevilling, mens man selv ikke får selge øl. Har kommunen i sin alkoholpolitiske handlingsplan bestemt et maksimalt antall salgsbevillinger, vil dette fort bli resultatet. Og det er holdbart.

VandelVandelsvurdering skal ligge bak et vedtak om bevilling. Bevillingssøkeren skal vurderes både med hensyn til sitt forhold til alkohollovgivningen og sin næringspolitiske vandel. En flaske whisky for mye med hjem fra ferie, kan altså i prinsippet føre til at bevillingen ikke blir fornyet, selv om det vel er å sette saken på spissen. En tiltale om momsunndragelse kan føre til det samme, selv om man blir frikjent. Styreren slipper litt lettere å så måte, da er det bare den alkoholpolitiske vandel som skal vurderes.Men hva er nå egentlig øl? Er det den varen som er beskrevet i ølloven av 1912 og som lovens merknader refererer til, eller er det hoveddefinisjonen i alkohollovens § 1-3 som gjelder. Kanskje det til og med kan være lovens unntaksdefinisjon, den som bare gjelder aldersgrensene?En ting er i alle fall klart. Mjød er ikke øl, men vin.