Nyheter

Alle vil være kokker

Den årlige rapporten om totalmarkedet for kiosker og bensinstasjoner er klar, og det er trenden, også: – Matservering øker, alle vil være kokker og lage eller servere mat, sier Sissel Flesland i Flesland Markedsinformasjoner.

are@dagligvarehandelen.no are@dagligvarehandelen.no

Publisert 16.06.2009 - 22:00 Sist oppdatert 11.12.2014 - 07:58

Unison satsing på «beite-markedet» til folk i farta øker andelen av varer som brukes til servering i servicehandelsmarkedet. Servering av kald mat og bakervarer er vareområdene som øker mest i et totalmarked som er konstant. Det er noen av de viktigste stikkordene i den årlige rapporten om Servicehandelsmarkedet, som utarbeides av Flesland Markedsinformasjoner.

– Skillelinjene mellom Storhusholdningssektoren og KBS var i mange år klare. Det var pølsa som dominerte serveringen i kiosken eller på stasjonen. Slik er det ikke lenger. Med Deli de Luca som forbilde vil «alle» inn på serveringsområdet, og produkter og kjedeprofiler spesialtilpasset et serveringskonsept har dukket opp i stadig økende takt, fastslår Sissel Flesland.

Mer kald mat

– Av det totale innkjøpet representerer produkter til servering cirka 26 prosent, viser tallene i vår nye undersøkelse om serveringstrender. Som en konsekvens av den store interessen for servering i denne delen av markedet, har vi delt inn servicehandelsmarkedet i fire omsetningsstasjoner, eller «handelsstasjoner», som vi har valgt å kalle det, sier Flesland.

– Servering kan deles inn i servering av varm mat og servering av kald mat. Servering av drikkevarer hører også hjemme her. Tradisjonelt har det vært varm mat som har hatt den største andelen og den største veksten. Her viser tallene en vridning mot mer servering av kald mat, selv om andelen er fremdeles størst på varm mat. Servering av kald mat, som består av egenprodusert påsmurt og fersk ferdigsmurt, viser en pen økning. Denne gruppen økte med 7 prosent det siste året og hele 19 prosent de siste to årene, sier Flesland.

Store utfordringer

– KBS som sektor har hatt store utfordringer med utvidet åpningstid i dagligvare og bortfall av spilleautomater. Mister man kunder, har man ikke så mange andre veier å snu seg enn å øke snittsalget per kunde og bruttofortjenesten. Sånn sett er sikkert strategien om å satse på mat med tilhørende drikke en riktig vei å gå. Matservering alene viser økning på cirka 7 prosent de siste to årene. Men det er verdt å merke seg at drikkevarer ikke har fulgt med utviklingen til ferdigmåltidet. Om det skyldes den høye prisen på 0,5 liter mineralvann, vet jeg ikke, men prisgapet mellom kaldt mineralvann i dagligvarehandelen og KBS er stort. Det ser ut som noen av KBS-kundene vegrer seg mot kjøp. Kaffe, derimot, holder seg på et høyt nivå; en økning på hele 21 prosent de siste to årene taler et tydelig språk. Bildet er derfor mer sammensatt. Sunnhetsaspektet er også et forhold som gjør seg gjeldene for deler av kundemassen når det gjelder kjøp av drikke, sier Flesland.

Mer is, mindre sjokolade

– Sjokolade, sukkervarer og snacks har en samlet nedgang på om lag 3 prosent. Iskrem, som jo er veldig væravhengig, fikk i fjor en økning på 3 prosent. Bildet er selvsagt sammensatt. Snacks øker, blant annet som følge av økt innkjøp av nøtter. Løsvekt sukkervarer har også økning, mens produkter som tyggegummi, pastiller, sjokolade og sukkervarer går litt tilbake. Annet er nesten ikke å vente, med begrenset hylleplass og når fokus konsentreres mot serveringsvarene, sier Sissel Flesland.

nyheter