Arbeidsinnvandring - gode og d

Vi er glade for at arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen nå har varslet snarlige regelendringer for arbeidsinnvandring til Norge. Hanssen varsler at norske utenriksstasjoner skal få myndighet til å gi arbeidstillatelser for faglærte og spesialister. Det skal samtidig bli mulig for arbeidstakeren å jobbe mens søknaden om arbeidstillatelse er under behandling. Internasjonale bedrifter skal få lov til å flytte arbeidstakere fra andre land til Norge i ett år. Og det skal legges mindre vekt på fødsels- og ID-kort i søknadsbehandlingen, og mer på vitnemål.

Dette er greie tiltak, men Hanssen bør handle raskt. Norge er i ferd med å komme helt i bakleksa i kampen om kompetansen. Norge har en spesialistkvote på 5 000 årlig. Denne har aldri vært i nærheten av å bli oppfylt. Under 2 000 kom inn i 2006. Lang behandlingstid og at bedriftene oppfatter dette som byråkratisk og vanskelig, må ta noe av skylden for at ikke flere fagfolk har kommet til Norge.

I dag er saksbehandlingen i Utlendingsdirektoratet i gjennomsnitt 4-5 måneder og eventuell klagebehandling i Utlendingsnemnda tar i snitt syv måneder for spesialistsaker. Det sier seg selv at mange arbeidsgivere ikke kan vente så lenge. HSH mener at kravene for å få arbeidstillatelse som faglært og spesialist bør endres, slik at kravene til kompetansen i større grad bestemmes av arbeidsgiverne. Det er arbeidsgiverne som vet best hvilken kompetanse de trenger og hvor de enklest kan hente arbeidskraften. HSH har bedt om en

ordning med forhåndsgodkjenning, og vil gi innspill til Hanssens stortingsmelding og tiltakspakke før sommeren. Den dårlige nyheten er at iveren etter å finne tiltak mot sosial dumping ser ut til å gi seg utslag i flere problematiske reguleringsforslag fra regjeringen. I fjor ble det gitt 55 000 arbeidstillatelser til borgere fra de nye EU-landene. Det er særlig disse regjeringen har i tankene når den foreslår å gi tillitsvalgte rett til innsyn i lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandører, og innstramming i reglene for innleie av arbeidstakere. Det kanskje mest oppsiktsvekkende er likevel forslaget om at oppdragsgiverne skal få en plikt til å påse at oppdragstakerne eller underentreprenørene betaler det de skal til sine ansatte.

Vi mener dette er å privatisere tilsynsoppgavene som i dag primært ligger hos Arbeidstilsynet. Det er etter vår oppfatning ikke forsvarlig, hverken for samfunnet eller for de enkeltbedrifter, som får svekket rettsvern. Det er ikke et godt prinsipp at bedrifter skal etterforske hverandres lønns- og arbeidsvilkår. Vi får her en rolleblanding mellom private bedrifter og tilsynsmyndigheter som er uheldig. HSH mener disse tiltakene, samt de ulike overgangsordningene for de østeuropeiske landene, er uheldige og lite effektive i kampen mot sosial dumping. De bidrar snarere til å gjøre arbeidsmarkedet mindre effektivt enn til å rydde opp. HSH har derfor foreslått at vi skjærer igjennom og innfører en nasjonal minstelønn. Da unngår vi også problemene som følger med å allmenngjøre tariffavtaler, og alt som ligger i disse, på et bredere felt.