Nyheter
Bakstreversk personvern
På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.
Datatilsynet sier nei til både Rema 1000 og Esso. Personvernnemnda godtar Esso, men opprettholder avslaget til Rema. Det handler om å bruke fingeravtrykk for å kontrollere hvem som er hvem, og at riktig person kommer inn på riktig sted og får den lønna vedkommende skal ha.
Selv 23 år etter 1984 er det sunt å være skeptisk til «Storebror ser deg»-samfunnet. Men når det gjelder personvernets forhold til biometrisk innovasjon, klarer ikke norske myndigheter å henge med i virkeligheten lenger. Selv ikke Personvernnemnda, under ledelse av en kapasitet på området som Jon Bing, tar inn over seg hva som skjer.
For det første er den kategoriske avvisningen av fingeravtrykk som identifikasjon, en klar forskjellsbehandling. Når Rema og Esso søker om å få bruke den sikreste metoden av dem alle til å identifisere sine egne ansatte, så er motviljen stor. Når det er det offentlige selv som påberoper seg et behov, er holdningene helt andre. Den første kommunen har fått ja til fingeravtrykk i pc-påloggingen, biometriske pass er på plass, og den som vil reise for eksempel til USA, slipper ikke unna å avgi fingeravtrykk. For det andre går trenden i hele verden i retning av biometrisk identifisering, også på arbeidsplassen og i butikkene. Mange butikker prøver ut fingeravtrykk eller irisskanning som ekstra sikkerhet for kunder som betaler med kort, og det er bare et tidsspørsmål før bereiste bransjefolk og forbrukere vil ha de samme mulighetene i Norge. For det tredje sier forbrukerne selv at de ønsker biometrisk identifikasjon. Bare ti prosent er motstandere, viser en undersøkelse som Synovate MMI har gjennomført.
Datatilsynet har et viktig poeng i at det må være frivillig å bruke slik informasjon. Men så lenge ordningen er mer effektiv, samtidig som de som bes om å vise fingeren eller øyet til en skanner, faktisk ønsker det, er det ingen grunn til at tilsynet skal klamre seg fast til fortiden og si nei. I en tidsalder der man kan bli konfrontert med all mulig mer eller mindre privat informasjon om seg selv av hvem som helst med tilgang på internett og Google, er det vanskeligere enn noen gang å holde tilbake slik informasjon - og viktigere enn noen gang å kunne vise at man faktisk er den man utgir seg for. Norske myndigheter bør konsentrere seg om å fremme gode og trygge løsninger innenfor den virkeligheten som finnes fremfor å konstruere sin egen virkelighet.
