Behov for overgangsordninger?

Hvis overgangsregler ikke innføres, trer EØS-avtalens generelle regler om fri bevegelighet inn. I disse reglene ligger en hjemmel for å sette til side reglene om fri bevegelighet dersom et land utsettes for eller forventer alvorlige forstyrrelser på arbeidsmarkedet. Dette bør etter HSHs oppfatning være tilstrekkelig.Likevel mener stortingsflertallet ? nå også regjeringen ? at det bør innføres overgangsordninger. Kommunal- og regionaldepartementet har nylig lagt frem forslag til endringer i utlendingsloven. Regjeringen påpeker selv at det neppe blir stor tilstrømning fra de nye EU-landene. Samtidig påpekes behovet for mer arbeidskraft utenfra i årene fremover. Likevel foreslås strengere krav til arbeidsinnvandring «fordi alle andre land kommer med tiltak».

OppholdstillatelseKommunal- og regionaldepartementet foreslår krav til oppholdstillatelse for arbeidstakere fra Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn I en forskrift som HSH har fått til høring, foreslår departementet strengere vilkår for oppholdstillatelse enn det som gjelder for dagens EU/EØS-borgere. Det må som hovedregel dreie seg om heltidsarbeid, og lønns- og arbeidsvilkår må ikke være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Dette mener HSH er urimelig strenge krav.Hvis overgangsregler ikke innføres, trer EØS-avtalens generelle regler om fri bevegelighet inn. I disse reglene ligger en hjemmel for å sette til side reglene om fri bevegelighet dersom et land utsettes for eller forventer alvorlige forstyrrelser på arbeidsmarkedet. Dette, kombinert med en hjemmel i utlendingslovgivningen som gir anledning til å sette i verk tiltak dersom en opplever alvorlige forstyrelser på arbeidsmarkedet innenfor enkelte bransjer, burde være tilstrekkelig. Slike regler kan omfatte tidsbegrensede arbeidstillatelser eller innvandringskvoter. Krav om arbeidstillatelser tilknyttet vilkår i forhold til lønn, arbeidsforhold, arbeidssted osv. vil hindre bevegeligheten. Overgangsordninger vil uansett kun gjelde for fri bevegelighet av arbeidstakere, og ikke for fri flyt av tjenester. Eventuelle problemer vil sannsynligvis i like stor utstrekning være knyttet til tjenesteyting som til bevegelighet av arbeidstakere. For tjenesteytere er det svært begrensede muligheter til å innføre overgangsordninger.

Sosial dumping?HSH ser at det kan være en risiko for at økt arbeidsinnvandring kan medføre sosial dumping ved at arbeidstakere fra tiltredelseslandene aksepterer lavere lønn og dårlige arbeidsvilkår enn det som er vanlig på det norske arbeidsmarkedet. Tiltak for å forhindre dette kommer ikke inn under reglene om overgangsordninger. Det er derfor mulighet til å se an situasjonen, og eventuelt iverksette tiltak på et senere tidspunkt dersom en ser at det er nødvendig. Det kan selvsagt også være en risiko for såkalt sosial innvandring for å oppnå rettigheter til velferdsytelser. Vi forutsetter at regjeringen sørger for at nødvendige tiltak blir iverksatt for å forhindre dette.Det har i debatten vært reist spørsmålet om allmenngjøring av tariffavtaler. Dette vil imidlertid i liten grad forhindre sosial dumping på det ordinære arbeidsmarked. Ansatte vil inngå som en del av bedriftens totale arbeidsstyrke, og få de lønns- og arbeidsvilkår som gjelder ved den enkelte bedrift. Selv i bransjer med lav tariffavtaledekning, er andelen bedrifter som følger tariffavtalens bestemmelser høy. En allmenngjøring av tariffavtaler vil dessuten redusere bedriftenes forhandlingsfrihet, samt kunne redusere norske bedrifters internasjonale konkurranseevne. Det vil også by på problemer å fastsette en minstelønn som gir tilstrekkelig sosial beskyttelse, samtidig som den tar høyde for ulikheter mellom ulike bransjer og ikke virker lønnsdrivende. Forslaget om å styrke kontrolltiltakene gjennom Arbeidstilsynet synes å være greit. Dette må imidlertid skje uten at Arbeidstilsynet skal måtte opptre som lønnspoliti. Sist, men ikke minst, mener HSH det er nødvendig med økt informasjon både til arbeidsgivere og arbeidstakere i forbindelse med EU/EØS-utvidelsen. Dette har vi tatt opp med både regjeringen og Stortinget.