Blind eller ei?

Vi siterer videre: «Bjørn Eidem ser ikke forskjell på Cuba, Nord-Korea og Norge». «Tro det eller ei, men talsmann for leverandørene mener at alle dagligvarekjedene skal være forpliktet til å føre alle varer fra de antatt beste merker». Hegnar nevner som eksempel Gillette. Et annet av disse merkesak-merkene fra DLFs side som vi kjenner til, er Kellogg's. Et annet eksempel: For en og en halv måned siden skrev vi brev til DLF hvor vi ba om en konkretisering av områder hvor det er «lite tilfredsstillende valgmuligheter for forbrukerne og gjerne også hvilke tiltak industri og handel kan gjennomføre for å forbedre disse eventuelle svakhetene». Denne påstanden stammet fra et debattinnlegg av Bjørn Eidem/DLF i Dagens Næringsliv 28. april i år. Det fremgikk av samme brev at vi spør om dette fordi vi er opptatt av problemstillingene som beskrives og mener det er viktig å få disse fra et teoretisk til et praktisk og forståelig ståsted. Siden brevet ble avsendt er det publisert flere undersøkelser om befolkning og matfakta som Norsk Landbrukssamvirke står bak. En del av dette er en faktaundersøkelse basert på produktopptelling i sammenlignbare butikker som viser at utvalget av mat er omtrent det samme i norske butikker som i europeiske naboland. Ellers fremgår av undersøkelsen at 8 av 10 nordmenn er godt fornøyd med utvalget av norskprodusert mat.

Vi regnet med at det ville bli vanskelig for DLF å dokumentere påstanden og har i lys av det forståelse for at svarbrevet drøyde en og en halv måned. Det inneholder da heller ikke noen oppklaring i forhold til vårt direkte spørsmål.

Som vi alle forbrukere lett kan konstatere er vareutvalget i norske

dagligvarebutikker sterkt forbedret. I en situasjon der butikker som Ica Maxi på Sjølyst, Meny-Champion på Vollebekk og Jacobs på Holtet er åpnet, skal det godt gjøres ikke å se denne utviklingen. Konkurransetilsynet har i alle fall tatt dette til seg. I tilsynets årsberetning for 2004 publisert i mars i år, siterer de stjernekokk Bent Stiansen «Han berømmer særlig NorgesGruppen for å ha satset på et bredt utvalg av gode produkter i sine hyller og mener generelt at det er blitt mye hyggeligere å handle i matbutikkene de siste 5 år». Dette synes å være det motsatte standpunkt av det DLF har inntatt. Mon tro hvorfor? Videre gir konkurransens faglige vokter i Norge i samme årsberetning en bred karakteristikk av konkurransesituasjonen i dagligvarehandelen: «Grossist- og detal jistmarkedet preges av konkurranse mellom de 4 paraplykjedene Ica Norge, NorgesGruppen, Retangruppen og Coop og senest også fra Lidl».

Her er vi ved en kjerne i saken. I tillegg til det vi alle, også utenfor Oslo, egenhendig kan se og føle i de bugnende nye dagligvarebutik kene, er det åpenbart for markedsobservatører at det gjennom Lidls rotslåing i Norge, er kommet en ny storetablering i dagligvarehandelen. Prisene mellom dagligvarekjedene varierer kraftig over tid, noe som anskueliggjøres tydelig for all verden gjennom bl.a. VGs prisbørs, enten man liker den eller ei. Det fremgår av siste versjon 9. juni at Rema, som har toppet VGs matbørs tidligere, havner på en 3. plass på lavprisbørsen. Markedsandelene mellom grupperingene i norsk dagligvarehandel varierer dessuten betydelig over tid.

DLF benytter dessverre likevel enhver anledning til å hevde at konkurransen i dagligvarehandelen er for svak - gransking og inngrep må til.

Det er svært beklagelig at bransjen foreløpig ikke har kunnet gå sammen om en selvjustis slik vi har invitert til for å luke ut eventuelle tilfeller av dårlig forretningsskikk samtidig som tilliten til omsetningssystemet i offentligheten opprettholdes fullt ut. DLFs rop etter myndighetsinngrep er uforståelig utfra markedstenking, men er i ferd med å bli besvart med et politisk ja.