Bransjevennlig rødgrønn regjer

Med stortingsflertallet bak seg vil beslutningstyngden forskyves i retning regjeringsapparatet og bort fra Stortinget. Arbeiderpartiet blir den sterke part, siden de gjorde et spesielt godt valg. Selv om de borgerlige lå litt over i antall stemmer, kan feilslått taktikkeri blant deres velgere ha vært medvirkende årsak til at dette ikke ga regjeringsuttelling. Spådommen nå er, i alle fall fra ikke-borgerlig hold, er at regjeringskoalisjonen kan komme til å vare lenge. Utsiktene til borgerlig samling i overskuelig fremtid er svekket p.g.a. det katastrofalt dårlige valgresultatet for KrF, Høyres tilbakegang og Frps kraftige vekst. Velgergrunnlaget for Frp og Høyre er temmelig forskjellig.

Norge er i en spesielt gunstig økonomisk situasjon i forhold til sammenlignbare land. Vi har lav arbeidsledighet og inflasjon. Vi befinner oss i en situasjon preget av øket offentlig og privat forbruk. Norge rangeres som land nr. 1 i verden etter en FNindeks over levevilkår. Men det skal en sterk rygg til å bære gode tider. Næringslivet forventer at Arbeiderpartiet drar de andre samarbeidspartene med seg i å videreføre tradisjonen med en langsiktig, forutsigbar og ansvarlig næringspolitikk for å sikre et livskraftig og konkurransedyktig næringsliv i Norge i årene fremover. Dette sosialdemokratiske parti som representerer velgermasser langt utover «arbeidere på gulvet», er ikke redd for nye særavgifter som kan begrunnes rasjonelt. Det ventes å støtte en mer selektiv næringspolitikk som legger forholdene til rette på de områder hvor Norge har spesielle konkurransefortrinn som fiskeri/havbruk og olje/energi. Sikring av arbeidsplasser og miljøsaker kommer trolig høyere på dagsorden etter regjeringsskiftet. Dagligvarehandelen i Norge er en stor arbeidsplass med sine rundt 50 000 årsverk. Den har lenge vært en av de næringene som har høyest produktivitetsvekst i Norge. Konkurransen mellom de fem hovedgrupperinger om forbrukerens gunst er knivskarp. Dette er senest illustrert ved den nylig offentliggjorte undersøkelsen fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nilf). Den viser at dagligvarehandelens bruttomarginer for storfe og svinekjøtt fra år 2000 til 2004 er redusert, mens industrileddets bruttomarginer har økt. Videre har det over årene vært betydelige endringer i markedsandelene mellom grupperingene, prisene til forbruker varierer mellom kjedene som forventet i den sterke konkurranse, butikkene og varesortimentene moderniseres kraftig. Dette kan heldigvis forbrukerne og politikerne se fra dag til dag når de fyller handlekurven. Forbrukernes tillit er høy.

Det samfunnsansvar dagligvarehandelen dokumenterer vil føre til at regjeringen i økende grad setter rammebetingelser som er til fordel for denne næringsgren. Dagligvarehandelen har blitt kraftig omstrukturert til å bestå av rasjonelt tenkende bedriftssystemer som vil forbrukernes beste fordi

det er det som skaper fortjenesten Dette hindrer ikke at aktører i dagligvarehandelen kan gjøre feil. De voktes nøye av den fjerde samfunnsmakt representert av et årvåkent pressekorps i Norge. Dessverre tåkelegges denne årvåkenhet av manglende vilje og muligens evne til nøytralitet. Da det ble brudd mellom NorgesGruppen og Carrefour, var overskriftene i Aftenposten at eierne i NorgesGruppen brøt med den franske giganten fordi de fryktet lavere fortjeneste og at de dermed sa nei til billig mat for forbrukerne. Nordisk fagpresse viste derimot til at det var konflikt om eierforholdet som var årsaken, d.v.s. at NorgesGruppen ønsket å opprettholde et norsk eierskap.

Vi er enig med Arnhild Skre som skriver i samme avis at pågående revisjon av Vær Varsomplakaten krever klokere journalister og redaktører som jobber hardere: «Vi skal fortelle publikum hva som skjer i samfunnet». Pressen har et spesielt ansvar for ikke å rette baker for smed.