Budsjettavtale til å leve med

Når det gjelder innholdet i budsjettavtalen, er det ikke så mye å kommentere. HSH mener det var positivt at det ble gått litt opp på veiinvesteringene. På den negative siden noterer vi at arbeidsgivers belastning ved permittering øker ved at tiden arbeidsgiver må betale for permittering økes fra tre til ti dager. Dette synes vi var for mye, og det er uheldig at ikke bedriftene får kompensert gjennom skatte- og avgiftslettelser.

På avgiftssiden er vi glade for at el-avgiften fjernes for all næringsvirksomhet fra 1. januar. I dag er det bare deler av industrien som har fritak. Baksiden av medaljen er det skal innføres en ny el-avgift som innebærer at bedriftene må investere i utstyr for å skille mellom elektrisitet brukt til lys og varme og produksjon.Et liknende system finnes i Danmark, og HSHs søsterorganisasjon Dansk handel og service forteller oss at systemet er temmelig håpløst. Grensene er uklare, og det oppstår stadige tvister mellom bedrifter og myndighetene. Hvordan klassifiserer man f.eks et kjølelager? Systemet vil bli byråkratisk og det vil neppe lønne seg samfunnsøkonomisk. Vi har tiden frem til Revidert nasjonalbudsjett i mai på å få regjeringen til å droppe denne ordningen. Når det gjelder skatt, så hadde vi likevel ikke forventet stort i budsjettet. Det kommer en egen stortingsmelding i januar om omlegging av skattesystemet på bakgrunn av Skauge-utvalgets innstilling. Vi har store forventninger til denne stortingsmeldingen. HSH prioriterer å fjerne formuesskatten, som er en av de viktigste hindringene for nye investeringer i næringslivet og som bidrar til å svekke det private eierskapet i Norge. Vi refererer ikke her til de store investorene, men til underskogen av små og mellomstore bedrifter, som svært ofte har en aktiv eier som kunne ønske seg å investere mer i bedriften. Når likviditeten blir trukket tilbake gjennom betaling av formuesskatt, så uteblir investeringene og dermed også mulighetene til å øke sysselsettingen.

Budsjettavtalen innebærer at regjeringen måtte trekke tilbake de aller fleste forslagene om endringer i arbeidslivet; de nye bestemmelsene om midlertidige ansettelser trekkes tilbake ? i hvert fall til Arbeidslivslovutvalget om et par måneder har gjort seg ferdig med sitt arbeid, det blir lov til å permittere i 42 uker også etter 1.1.2004 (samt at arbeidsgivers periode forlenges), og det blir fortsatt anledning til å kombinere gavepensjon med AFP. Disse ulike elementene var i stor grad fremmet som en pakke, og det er ikke overraskende at alle endringsforslagene ble lagt på is når regjeringen først måtte gå tilbake på noe. HSHs syn på midlertidige ansettelser er naturligvis ikke endret, og vi mener det ville være svært gunstig å innføre reglene om utvidet adgang til midlertidige ansettelser i privat sektor i en tid der en konjunkturoppgang er i emning. Vi tror det ville gi en sysselsettingsgevinst. Erfaringer viser at mange som først blir ansatt på midlertidig basis, også får fast arbeid etter en viss tid. Vi ser på regelendringene som et virkemiddel som vil gjøre arbeidsmarkedet mer fleksibelt, og især bidra til at utsatte grupper som ungdom og innvandrere kommer lettere inn i arbeidsmarkedet. HSH har likevel uttrykket bekymring for fremgangsmåten og arbeidstakerorganisasjonenes reaksjon. Vi mener at arbeidslivet er best tjent med at det oppnås størst mulig tilslutning til reglene om midlertidige ansettelser av hensyn til forutsigbarhet både for virksomhetene og de ansatte. Forutsetningene for det blir bedre når arbeidstakerorganisasjonene blir med på å sluttføre Arbeidslivslovutvalgets arbeid (de fleste har vendt tilbake i skrivende stund).

Det er dessuten rimelig å forvente at budsjettforliket på Stortinget vil gi bedre forutsetninger for et inntektspolitisk samarbeid og et moderat lønnsoppgjør. HSH forventer at LO og de andre arbeidstakerorganisasjonene nå vil bidra til dette, etter at Regjeringen og Stortinget har strukket seg langt for å imøtekomme LOs krav.