Butikktyver

Blant annet hater jeg de brevene hvor det står at henvendelsene blir henlagt grunnet manglende kapasitet.

Siden jeg begynte å jobbe som kasserer i butikk, visste jeg at nasking og tyveri dessverre er en del av hverdagen. Men jo mer erfaren jeg har blitt, jo mer ser jeg i butikken og jo enklere blir håndteringen av ulike tyver.

Men jeg blir ikke noe mindre provosert av frekke mennesker som stjeler, og jeg blir ikke mindre sinna når de kommer med trusler eller begynner å slå for å få muligheten til å stikke av uten at vi tar dem. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke er alene med slike tanker.

Det spiller faktisk ingen rolle hvor butikken ligger, om den er på Oslo S eller på Frogner. Det eneste som skiller er nesten bare hvor proffe de er de som kommer for å stjele, og hvordan de ser ut. De proffe tyvene er ikke dumme, de kler seg slik at ingen vil «lukte» at de ikke bare er snille mennesker som ser seg rundt i butikken eller bare trenger hjelp med å finne varer.

Jeg elsker jobben min som butikksjef, men jeg hater de dagene jeg føler at jeg egentlig er en butikktyvfanger. Jeg blir ikke demotivert, men sinna og provosert.

For et par uker siden hadde jeg en veldig utrivelig episode på det tidspunktet når butikken koker av kunder og alle som jobber sitter i kassa eller hjelper andre kunder. Jeg stoppet en tyv som hadde med seg tomme skoesker i en pose som han puttet varer han ikke hadde planer om å betale for oppi. Jeg stilte meg i køen bak ham med håp om at jeg tok feil. Men, nei da. Han la ingen av varene han hadde lagt i sine «hemmelige» poser oppå kassabåndet.

Det som gjorde meg mistenkelig var måten han bar skoposen på. Jeg er vant til å kjøpe sko og vet godt hvor mye et par veier og hvordan du holder posen. Denne så veldig tung ut. Jeg stoppet ham rett etter at han passerte kassa (han var kledd i dress og svart dresskåpe), og ba om å få se hve han hadde i eskene. Jeg ba ham bli med meg inn på kontoret, som er rett ved siden av kassa. Han virket uskyldig og nikket ja, men i samme sekund slo han og dyttet meg mot døra og løp ut av butikken foran nesten 40 øyenvitner i kasseområdet.

Jeg løp ut av butikken der jeg møtte en mann som pekte ut retningen tyven løp i, men jeg hadde så vondt at jeg ikke kunne løpe etter, så jeg snudde og kom tilbake for å vente på en vekter.

Overraskelsen var stor da to gutter etter ti minutter kom til butikken med tyvgodset og sa at de hadde tatt ham. Jeg vil gjerne takke de to unge, tøffe guttene som jobber 7-Eleven og Narvesen i Frognerveien. Jeg vet fremdeles ikke hvordan dere fikk tak i ham, men tusen takk fra hele Frogner-gjengen! Det var faktisk varer for nesten tusen kroner.

Jeg vil aldri akspetere tyveri, og vil fortsette å ta denne kampen. Vi som driver butikk, uansett om det er franchise eller filial, har ikke råd til å tape noen ting.

Men husk at en tyv kan være bevæpnet med alt fra kniv til sprøyte, så vær forsiktig når du stopper dem!

Olga