Coop på tå hev

- Finanskrisen kan være med på å styrke samvirketanken, for nå ser vi hva rå kapitalisme kan føre til, sier adm. direktør Nils A. Steigedal til Handelsbladet FK.

Den globale finanskrisen slår også inn over Norge, men så langt har ikke dagligvarebransjen registrert store endringer. Kooperasjonen følger spesielt godt med på bygg og elektro, og hypermarkedskjeden Coop Obs. En endring i handlevanene vil trolig først slå inn på disse områdene.

- Vi er sterkt posisjonert i lavpris, og vi definerer både Prix, Extra og Obs som en del av lavprismarkedet. Det er en fordel. Dersom pendelen svinger mot mer lavpris, kan Mega som supermarkedskjede bli berørt, men så langt ser vi ingen store endringer, sier Steigedal.

Ett scenario er at dagligvarebransjen kommer styrket ut av finanskrisen fordi folk velger å spise hjemme fremfor å spise ute. - Det kan fort skje, mener Coop-sjefen.

Satset på banken

Oppløsningen av Coop Norden har gitt Coop NKL finansielle muskler og handlefrihet, og selv om mye er brukt på oppkjøp (blant annet Smart Club), er det milliardverdier i regnskapet. Coop NKL-konsernet har en bokført egenkapital på 4,8 milliarder kroner og bokførte eiendeler på 12,9 milliarder kroner.

- Hvor store verdier har dere plassert på børsen?

- Cirka 160 millioner kroner. Det er lite i forhold til de likvide midlene vi rår over. Vi har valgt en konservativ profil og har satser mest på banken. Heldigvis for det, sier Steigedal.

Samvirkelagene har et samlet butikksalg på 22,54 milliarder kroner etter årets første åtte måneder, en vekst på 5,7 prosent. Coop NKL har satt av over en kvart milliard kroner i regnskapet på tiltak som skal føre til økte markedsandeler. I tillegg kommer et tilsvarende bidrag fra samvirkelagene. Hele butikknettet skal oppgraderes, samtidig som det blir økt markedsføringen av eierformen som egenart.

Kooperasjonsfortrinn

Milliardgevinsten fra oppløsningen av Coop Norden, og sterke enkeltresultater fra flere samvirkelag, har dekket over at kooperasjonen har tapt for dagligvarekonkurrentene de siste årene når det gjelder etableringer og markedsandeler.

- Første trekk er at butikkene skal fornyes. Gode butikker er grunnlaget for all vekst. I tillegg kommer vi til å øke fokuset på vår egenart. Vi har en eierform som er et konkurransefortrinn i kampen om kundene.

Eierhandel

Samvirkelagene har fått 51 849 nye eiere siden nyttår. 1 142 379 personer er nå registrert som eier i et samvirkelag. Etter åtte måneder har eierne handlet for 17,687 milliarder kroner i samvirkelagene. Strategien er å få eierne til å bruke en større andel av innkjøpene i egne butikker.

- Det er der vi har den største muligheten for vekst, sier Nils A. Steigedal.

I tillegg har eierne handlet for 3,1 milliarder kroner hos kooperasjonens samarbeidspartnere, en handel som har gitt 80 millioner kroner i opptjente rabatter. Også her arbeides det med nye tjenester og produkter.

Dyr modell

Men samvirkelagene sliter med store kostnader og en dyr strukturmodell. Det koster flesk å drifte 138 samvirkelag, i forhold til konkurrentene som har en helt annen kostnadsmodell. Derfor presser kooperasjonen på for å få ny fart i fusjonsprosessen. Det kunne du lese om i Handelsbladet FK i forrige uke. Midt-Norge, Nordland og Rogaland står øverst på ønskelisten over nye milliardfusjoner.

Tertialregnskapet viser at samvirkelagene har et samlet driftsoverskudd på 420 millioner kroner ved utgangen av august, og et overskudd før skatt på 511 millioner kroner. I kroner er det vekst, men målt i prosent av omsetningen er det en nedgang på 0,6 prosentpoeng.

Forsetter utviklingen i samme spor for resten av året, vil det sette ny fart i strukturdebatten.