Dagligvarehandelen i året som

Ovennevnte bekreftes også av rapporten «Dagligvarehandel og mat 2006» som Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nilf) ga ut på oppdrag for HSH i fjor. I denne rapporten slo forskerne fast at utvidet åpningstid, økt varesortiment og flere butikkonsepter hadde gitt 16 000 nye arbeidsplasser i dagligvarehandelen de siste ti årene. Sentrale faktorer bak denne utviklingen er kraftig økning i sortiment og tjenestetilbud. Samtidig bidrar bransjeglidning til at skillene mellom de ulike sektorene blir mindre, og at forbrukerne kan velge mellom et videre spekter av varegrupper i én og samme butikk. Eksempler på nye tjenester de senere årene er Post i Butikk og Bank i Butikk samt reseptfrie legemidler i dagligvarebutikkene, kiosker og bensinstasjoner. Det påpekes videre at norsk dagligvarehandel kan ha en viktig rolle for utviklingen av verdiskapingen i norsk matsektor i fremtiden.

Konsentrasjonen på engros- og paraplykjedeleddet gjennom årene har, gjennom kontroll over store volumer, gitt kjedene økt innflytelse over industrien og endret maktforholdene i dagligvarebransjen. En sterkere dagligvarehandel kan ha skjerpet norsk matindustri, og det er liten tvil om at en sterk, norsk dagligvarehandel er viktig for den norske matindustriens konkurranseevne.

Dagligvarehandelen har gitt viktige bidrag til produktutviklingen på industrileddet, og det er også slik at kjedenes egne merker (emv) har bidratt til å demme opp for import. De overordnede utviklingstrekk referert ovenfor bidrar også til å forklare hvorfor norsk dagligvarehandel er blitt en suksesshistorie. Likevel har bransjen gjennom året 2006 hatt nok av andre saker å hanskes med. Den største saken i så måte, var E. coli-saken. Det faller utenfor rammen av denne artikkelen å gå inn på detaljene i denne saken, men naturlig nok var det de tragiske konsekvensene av saken som opptok både publikum, aktørene og myndighetene sterkest. Men samtidig ble det nødvendig med et nitid arbeid for å finne kilden. Selv om det har vært fokus på sporbarhet tidligere, og selv om alle kjedene har sine systemer, kom det noe godt ut av saken, nemlig ny prioritet til arbeidet med å lage en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matkjeden.

Ellers har det ikke vært mangel på saker i fjor, og her kan nevnes én, som pågår ennå, nemlig retningslinjer for markedsføring rettet mot barn. For to år siden kom det et initiativ fra Forbrukerrådet der det ble foreslått restriksjoner i markedsføring av salt, søte og fete produkter rettet mot barn. Dette har nå blitt til et arbeid som dreier seg om å utarbeide frivillige retningslinjer. HSH er involvert i dette arbeidet som vil bli avsluttet om ikke så lenge. Saken vil også bli sendt de berørte til uttalelse.