Nyheter
Debatt: Jobber stadig mindre f
Norsk Landbrukssamvirkes gjennomfører årlig en prisundersøkelse på matvarer i 14 land. Hovedpoenget med undersøkelsen er å vurdere matvarepriser opp mot kjøpekraft. Undersøkelsen er gitt en gledelig stor medieoppmerksomhet.
Matvarer koster 20 ? 30% mer i Norge enn i Sverige. Men fordi vi tjener langt mer (134 kr/time mot svenskenes 94 kr/time) jobber vi langt mindre for det daglige brød enn våre svenske venner. Samme situasjon gjelder i forhold til de aller fleste land. Dette fører til at Norge ? i dette perspektivet kommer langt opp på listen over rimelige matland. I 2002 plasserer Norge seg på delt 3.plass ? sammen med Holland.
Det er bakgrunnen for at Norsk Landbrukssamvirke spissformulert hevder at vi er 3. billigst på mat i Europa.
At priser på varer og tjenester vurderes opp mot kjøpekraft burde ikke være sjokkerende for noen. Norsk Landbrukssamvirke registrerer med interesse at samme resonnement etter hvert brukes i debatt om bensinpriser, telepriser og energipriser.
Det skulle da bare mangle: Solide lønnsoppgjør ? enten vi snakker om kjøttindustri eller andre næringer - må nødvendigvis påvirke kostnadsnivået i bedriftene og skape behov for å øke prisene på de varer og tjenester som produseres.
At matvarer kan kjøpes rimeligere i utlandet er vel kjent. Det samme er tilfelle med bensin, bilreparasjoner, aviser, bensin og hårklipp. Ja til og med norsk torskefilét og Jordan tannbørster kan kjøpes billigere i utlandet!!
Likevel - siden vårt resonnement tydeligvis har falt en del tungt for brystet vil vi gjerne presisere følgende:
* Prisene i de forskjellige land er innhentet av Norges Eksportråd fra butikker i store byer der folk foretar sine voluminnkjøp. Det er vektlagt at man ikke skal velge verken særskilt dyre butikker eller spesielle lavprisbutikker. * \"Handlelisten\" er basert på SSB?s opplysninger om et gjennomsnittlig matvareforbruk for en voksen person i Norge. Listen er imidlertid forenklet noe og også i noen grad tilpasset et internasjonalt forbruksmønster for å redusere muligheten systematiske feil * Timeslønn for voksne industriarbeidere er hentet fra U.S. Department of Labour Statistics, USA (som flere analytikere anser som den mest objektive informasjonskilden på dette området). Siste tilgjengelige tall er fra 2000
For de som er interessert i å gå dypere i undersøkelsen henvises til grunnlagsmaterialet som finnes på www.landbruk.no
Ole G. HertzenbergNorsk Landbrukssamvirke
