Debatt: Med emballasje i sentr

Emballasjen skal fylle en rekke oppgaver i et moderne samfunn. Det har også sin plass i et logistikksystem. På mange måter er emballasjen en forutsetning for vår samfunnsform og livsstil. Emballasjen sikrer at minimalt med ressurser går til spille gjennom varesvinn, manglende holdbarhet, hygiene og helsekriterier. Dette er kriterier som skal oppfylles basert på den infrastruktur som blant annet er skapt av verdens handel. I dag går store mengder mat og andre varer til spille p.g.a manglende emballasje og distribusjonsløsninger. I vår del av verden er situasjonen slik at det fortsatt havner for store mengder på deponi. Her må innsatsen styrkes.

Ikke et produkt i seg selvDen demografiske utvikling i samfunnet gjenspeiles ofte i varetilbudet. Forholdet er at man i dag vanskelig kan skille emballasje og innhold. Utelukkelse av den ene innsatsfaktoren umuliggjør utnyttelse av den andre. Emballasjen er ikke et produkt i seg selv, den er alltid knyttet til en vare. Moderne samfunn og menneskers livsstil fordrer raske og enkle løsninger hvor prefabrikkering av matvarer øker på generell basis. Det skal være et variert tilbud og høy kvalitet. Informasjon og deklarasjoner om helse og hygienekrav er sterkt prioritert både av forbrukere og myndigheter.

Emballasjeforbruket variererDen tradisjonelle storfamilien er under store forandringer og vi får stadig nyere emballasjeløsninger som er tilpasset denne utvikling. Det blir mindre enheter samtidig som det relative emballasjeforbruket øker. Ifølge Incpen (The Industry Council for Packaging and the Environment) er det foretatt en engelsk undersøkelse om emballasjeforbruk og størrelse på husholdningene som viser følgende:En gjennomsnitts husholdning består av 2,3 personer, 0,4 katter og 0,3 hunder. I løpet av de siste 30 år er antall husholdninger øket med 50 % ,og 29 % av folk lever alene. Husholdningene blir mindre. Gjennomsnittshusholdninger kjøper inn 2850 næringsmiddelenheter, 470 enheter klær og personlige hygiene, 180 enheter husholdningsvarer, hageutstyr og møbler, 800 enheter rekreasjon, utdannelse og transport. Dette gjenspeiles i emballasjebruken som følger:? 1-personshusholdning forbruker 1,6 tonn varer tilsvarende 120 kg emballasje (primær/forbruker- og detaljist/sekundæremballasje) ? 2-personshusholdning forbruker 1,2 tonn varer med et forbruk på 90 kg emballasje pr. person? 3-person-pluss-husholdninger 1,0 tonn varer med 70 kg emballasje pr. person.Av dette kan vi trekke den konklusjon at en person som lever alene, har mye større påvirkning på miljøet versus en som lever i en storhusholdning. Videre at utviklingen vil gi et økt emballasjeforbruk fordi markedet tilpasser seg situasjonen med stadig nye formater og mindre volumer. Energiforbruket oppstår når produkter produseres eller forbrukes. Andelen som går til emballasje og logistikk er relativt liten. Dette er en riktig utvikling fordi det reduserer volumene av næringsmidler som kastes. I Sverige er det påpekt at melk for 400 millioner helles ut årlig. Kanskje hadde løsningen vær mindre kartonger? Det er bare en liten del av det totale energiforbruk som går til emballasjen. Løsningen er derfor ikke stadig større enheter for å redusere emballasjeandelen.

Optimering Emballasjen i seg selv er ingen miljøsynder. Myndigheter m. flere har dessverre en tendens til ensidig å fokusere på at løsningen er å minimere eller aller helst eliminere emballasjen. Dette blir feil. Som nevnt tidligere er emballasjen en forutsetning for den moderne varehandel. Dersom emballasjen blir for tynn, vil den ikke oppfylle sine funksjoner og øket svinn oppstår. Den sterke konkurranse aktørene seg imellom resulterer i forbedrede materialer gjennom at materialer og emballasjeløsninger optimeres. Når det er sagt må materialforbruket, utover de reelle produktkrav, vurderes opp mot markedets krav om kreative og salgsfremmende løsninger. Det er her drivkreftene ligger.

Adm.dir. Per Chr. OlanderDen Norske Emballasjeforening

(Artikkelen er forkortet. Red.)