Nyheter

Den stille revolusjonen

Avisen Aftenposten hadde for noen dager siden et kritisk oppslag om arbeidet som gjøres i landbruket for å få fram et større utbud av kvalitetsprodukter med lokale og spesielle særpreg.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 11.08.2003 - 22:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

I artikkelen ble det hevdet at dette arbeidet har gitt lite resultater, og at svært få produsenter har lyktest i dette markedet. Jeg sitter med et helt annet inntrykk; Etter en litt treg start er dette nå virkelig i ferd med å «ta av».Det er på gang en stille revolusjon rundt om på bygdene ved at stadig flere satser ? og har suksess ? i dette markedet. Senest i siste nr. av Handelsbladet FK presenteres en ny nettbutikk, www.kaupa.no, som skal selge nisjemat og bygdeprodukter. Den 9. august deltok jeg i åpningen av Bondens Marked, som etablerer ni markeder fra Tromsø i nord til Arendal i sør der matglade folk kan stifte bekjentskap med ferske, smakfulle og lokalt produserte matvarer. Vi har rike mattradisjoner her i landet, og det foregår spennende nyskaping med lokale råvarer som basis. Det skjer svært mye positivt og det gjøres mye bra arbeid. Vi kommer til å se mye spennende nyskaping innenfor matsektoren i årene framover. Jeg er sikker på at det ligger store muligheter her for bøndene. Spesielt nå i ferietida er det sikkert mange som har møtt nye spennende produkter på reiser rundt omkring i landet. Det har imidlertid vært et problem at mye av produksjonen har vært for lite kommersiell. Vi har fra 1. juli endret styresammensetningen for å ha et styre med et mer kommersielt tilsnitt, og som vil satse mer på lønnsomhet og stategisk tenking. Verdiskapingsprogrammene for mat og skog har fått inn folk i styret med bred erfaring fra næringslivet. Ny styreleder er Frode Alhaug, som tidligere bl.a. har vært konsernsjef i Moelven Industrier ASA og styreleder i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND)En flaskehals har vært salgskanalene, der noe av problemet har vært at de fire store matvarekjedene har stengt disse produktene ute. Utfordringen har vært å få varer som Grøstad Gris, Stange-kylling, Brimi-produkter og osten fra Den blinde ku inn i butikkhyllene. Jeg registrerer nå en økende vilje til å rette på dette. En svært liten del av maten som selges i dag er såkalte nisjeprodukter, et verdiskapingsprodukt fra et lokalt miljø eller en region. Det bør være et realistisk mål at vi her i landet kan komme opp rundt 10 prosent. Likevel vil vi ligge langt etter mange andre land. Frankrike, landet som virkelig har lykkes, har en andel nisjemat som ligger på rundt 20 prosent.I sommer har fire av hyttene til Den Norske Turistforening hatt stor suksess med å servere gjestene lokal tradisjonsmat. Det gjelder Gjendesheim, Fondsbu, Mogen og Haukeliseter. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom DNT og Landbruksdepartementet. Mitt mål er at dette prosjektet kan utvides til også å gjelde hotellkjedene, og jeg vil rett over sommeren invitere reiselivsnæringen til et møte der vi diskuterer et opplegg med mer lokalprodusert mat. En fersk evalueringsrapport fra SND viser at det skapes mellom fire og seks arbeidsplasser for hver million som gis i tilskudd i verdiskapingsprogrammet for mat. Til sammen blir det mellom 400 og 600 arbeidsplasser i løpet av et år. SND går inn i startfasen til et matprosjekt og resultatene vises etter to til fem år. Så langt i år har SND bevilget ca 60 millioner kroner til verdiskapingsprosjekter for mat, og det er til disposisjon rundt 40 millioner kroner til fordeling resten av året. Interessen er vært stor for ordningen, og SND anslår at behovet for midler er økende. Det er også mitt klare inntrykk at måloppnåelsen er tilfredsstillende.

nyheter