Nyheter
Den store utfordringen
Alarmen uler, HSH ønsker å påvirke norske politikere til å gjøre noe med en galopperende svenskehandel. Dette er bakgrunnen for at man engasjerte Statens institutt for forbrukerforskning til å gjøre en omfattende prisundersøkelse på de lokkevarer vi vet nordmenn kjøper i Sverige.
Undersøkelsen er trolig den mest solide som er gjort og bør kunne gi næringskomiteen på Stortinget noe å tenke på når de i disse dager behandler ny landbruksmelding.
Undersøkelsen er tredelt. Den mest omfattende delen omfatter 52 produkter som enten er typiske grensehandelsvarer eller sentrale i vårt daglige forbruk. Det meste koster mindre i Sverige. Den billigste varegruppen, fjørfe, er i gjennomsnitt 52% billigere enn i Norge. Betydelige prisforskjeller finner man også innen svinekjøtt, storfekjøtt og bearbeidet kjøtt. Meierivarene kommer bedre ut av sammenligningen med svenske konkurrenter. Blant de andre dagligvarene som er studert finner man ikke overraskende tobakk som en varegruppe som det er penger å spare på hos søta bror, hele 59% billigere er Snus General. På en ordinær 20-pakning Prince mild er differensen 35% billigere i svensk favør. Det meste går i svensk favør, men man fant to produkter som skiller seg motsatt ut, både G-35 brunost og Pizza Grandiosa er billigst i Norge ? det var da enda bra. At Coca-Cola på boks koster så mye mindre i Sverige, kan forklares med ulike emballasjeavgift, men hvorfor Twinings Earl Grey 50bg ligger på nesten halve prisen i Sverige, kan ikke jeg gi en forklaring på.
Prisene er registrert i 17 butikker i Norge, 21 i Sverige. I tillegg har man besøkt Systembolaget og Vinmonopolet og sammenlignet i størst mulig grad identiske varer. Hvitvin var 31% billigere, rødvin 28% billigere, whisky 23% billigere og cognac 21% billigere. Selv om det er flere kroner å spare, indikerer dette at matpriser er den mest sentrale årsak til at så mange reiser til nabolandet for å handle.
Produsentpriser (bondens pris) er også studert. Her ser man at to landbrukspolitiske systemer møtes og gir allerede på førsteleddet betydelige prisforskjeller, selv om produksjonene er rimelig like. En gris spiser kraftfôr i begge land, men kraftfôret koster under det halve i Sverige når en inkluderer omsetningsavgiften og større moms i Norge. Svinekjøttet og kjøttvarene kan med andre ord ikke bli på samme prisnivå når utgangspunktet er så ulikt. Størst forskjell på pris er på kylling der produsentprisen er 65% lavere enn i Norge.Skal må gjøre noen prisgrep i landbruket må en med andre ord starte på produsentleddet slik statsråd Gjønnes forslår i sin landbruksmelding. Det er ikke nok å gjøre noe med matmomsen når målet er å redusere grensehandelen.
Et kapittel som virkelig gir grunn til bekymring er det som omhandler nye handlemønstre og som i korthet påpeker at nordmenn allerede har funnet sitt nye lavprismarked ? i Sverige. Nærmere en tredjedel av norske husstander har handlet dagligvarer i Sverige for å ta med hjem i løpet av de siste 6 måneder. Størst i Østfold, men hele 48% i Vestfold og 47% i Oslo/Akershus bekrefter den stygge tendens vi har sett i tidligere undersøkelser. Når man i tillegg får bekreftet at nordmenn er trygge på den maten de handler i nabolandet, er det grunn til å slå alarm. Det er det vi gjør. Alarmen har gått, vi håper at alle hører at det uler og erkjenner at denne utviklingen ikke kan fortsette. Norsk dagligvarehandel ønsker også i fremtiden å selge norskprodusert mat, da gjelder det mer enn noen gang å at fatt på den store utfordringen. Matpriser og særavgifter må ned! La oss håpe at næringskomiteen hører det uler: Den store utfordringen heter priser!
