- Det eneste mulige

- Tine er sakens store taper, mener Tines advokat Wilhelm Matheson. I prosedyren i rettssaken mellom Tine og Konkurransetilsynet, dro han parallellen mellom Tine-saken og Lidl.

Overlegne Tine

- I 2004 kastet Rema ut Synnøve Finden. Det var «leverandørkonsentrasjon». I 2008 kastet Rema Lidl ut av Norge. «Bare lave priser på varer du kjenner», siterte Hellesylt. - Årsaken til begge begivenheter var Remas konkurransestrategi.

Det er ikke forbudt for et foretak å konkurrere andre ut av markedet, så lenge det er et resultat av overlegne prestasjoner, konstaterte han. Hvis et dominerende foretak kan senke prisene sine fordi produktene er bedre eller foretaket mer effektivt enn konkurrentene, skader ikke det konkurransen selv om det tvinger en konkurrent ut av markedet, fastslås det i bokverket «Norsk konkurranserett».

Alminnelig konkurranse

I Tine-saken var det snakk om alminnelig konkurranse om en leverandørkontrakt. Selv om det var sannsynlig at Synnøve Finden ville bli marginalisert, gjorde ikke Tine annet enn det eneste som var forenlig med ønsket om konkurranse, hevder Hellesylt. Han viser til Konkurransetilsynets egen hylleplassrapport for å begrunne at Tine ikke gjorde noe galt.

Ifølge Magnus Hellesylt er det staten som må bevise at det har skjedd noe ulovlig. En eneforhandleravtale betyr at Rema hadde måttet forplikte seg til å kjøpe storparten av osten sin fra Tine. Noen avtale er det ikke funnet, og ifølge Remas innkjøper Tore Høylie ville det vært uforenlig med Remas konsept.

Dermed kan det i tilfelle bare vært snakk om såkalt «samordnet opptreden». Men det begrepet har ingen praktisk plass i forholdet mellom en leverandør og en kunde, mener Hellesylt.

Hvorfor så lave priser?

Kollega Wilhelm Matheson stiller spørsmål om hvorfor et selskap som angivelig har en dominerende stilling, slik som Konkurransetilsynet mener at Tine har, opererer med priser som knapt dekker kostnadene. Tine taper markedsandeler, og konsernet taper omsetning i et voksende marked, peker han på.

Dessuten har ikke Tine noen grunn til å øke prisene, ifølge Matheson. Hvis Tine selger mindre ost fordi prisene økes, så må selskapet finne annen avsetning for den melken som da ikke brukes til ost. Synnøve Finden, på sin side, ville tjene på økte priser og llavere volum l ,, siden id d dett ville ill b bety ty min i --dre dre dre penger penger penger til til til

ååå kjøp kjøpe råå-vvvarer..

I ffor--hhhold ld til til IIca kkom Ti TTine ffakk--titiskk med d et eet notat t t som ville betydd at Rimi hadde kastet ut Synnøve Finden av ostedisken. Men det ble aldri gjennomført. Matheson mener at det er et eksempel på at tilbudsstadiet er et for tidlig tidspunkt å gå inn med noen straff. - Det må være rom for å tenke seg om og kvalitetssikre, sier han.