Nyheter

Dette er nordmenns festmat

Nordmenns favorittfestmeny i 2014 består av kylling til hovedrett, bær eller is til dessert og sjokoladekake til kaffen.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 11.03.2014 - 08:46 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Det kommer frem i en undersøkelse YouGov har gjort for Matprat, Opplysningskontoret for egg og kjøtt i forbindelse med grunnlovsjubileet.

– Det er overraskende at hele 38 prosent velger å servere kylling som hovedrett til fest. Folk har valgt tradisjonelle desserter og kaker, men har tatt til seg kylling som hovedrett, sier kommunikasjonssjef Åse Kringlebotn i opplysningskontoret.

Kvinner og menn byr på litt forskjellig festmat. 41 prosent av kvinnene serverer kylling, mot 35 prosent av mennene. 37 prosent av de mannlige respondentene foretrekker helstekt okse- eller kalvefilet når de trakterer sine gjester.

– Til hverdags vet vi fra før at kvinner er noe mer opptatt av helseaspektet enn menn og velger nok kylling fordi det er sunt og magert, sier Kringlebotn. At kylling nå også troner på festbordene, er noe nytt i norsk mattradisjon.

Etter hovedretten velger 47 prosent å servere is eller iskake. Like mange foretrekker bær med krem eller tilbehør, viser undersøkelsen.

Noe søtt til kaffen hører med, og her velger vi også tradisjonelt. Hele 63 prosent serverer sjokoladekake i selskap, mens bare 18 prosent velger de litt mer trendy brownies eller de franskinspirerte konfektkakene petit fours.

– Selv om det ut fra denne undersøkelsen kan se ut som om at folks vaner ikke er i særlig endring, så er dagens festmeny veldig forskjellig fra den som ble servert både i 1814 og i 1914. Nordmenn er raske med å utnytte de varene vi har tilgang til, sier Kringlebotn.

Fra middelalderen og fram til 1900-tallet, bestod festmaten i Norge av grøt og i beste fall sodd, ifølge den mathistoriske boken Gilde og gjestebod. Men i 1814, da folkets representanter på Eidsvoll ble bespist, fikk de servert kalvestek og brødpudding med sitron og kanel, paté og postei, skriver Henry Notaker i Ganens makt.

Hundre år senere – i 1914 – spiste de fattige fortsatt sodd og grøt, mens de velstående hadde god tilgang på utenlandske varer. – Det som kjennetegner festmaten tidlig på 1900-tallet, er at man innfører det europeiske og franske kjøkken i Norge. Eliten vil servere den maten man har i Europa, som trøfler og skilpadde, sier Maria Reinertsen, som har skrevet biografien om kokebokforfatteren Henriette Schønberg Erken.

nyheter