Nyheter
Død over flaskevasken?
På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.
Ica-sjef Trond Kongrød spår flaskevaskens snarlige død, av miljøhensyn. Samtidig har Eftas overvåkingsorgan Esa endelig bestemt seg for å åpne sak mot Norge på grunn av diskriminerende emballasjeavgifter. I sin ytterste konsekvens kan resultatet bli langt mindre bruk av glassflasker og harde pet-flasker på drikkevarene.
Grunnavgiften har ført til fullstendig splid både i emballasje- og drikkevarebransjen. Bryggeriforeningen har sprukket. Uenigheten mellom dagligvarekjedene og noen av leverandørene er stor. At avgiften samtidig har vært et politisk pokerspill av dimensjoner, der den sittende regjeringen snudde helt om på beslutningen hos forgjengerne, bidrar heller ikke til ro. Ro blir det nok neppe som følge av den formelle prosessen mellom Esa, Norge og eventuelt Efta-domstolen, heller. Men det kan i hvert fall hende at prosessen kan ende med et vedtak som blir stående en stund.
Prinsipielt er det liten tvil om at dagens ordning er diskriminerende. Noen drikkebeholdere har en ekstra avgift, andre har det ikke. Dermed blir spørsmålet om diskrimineringen kan forsvares ut fra miljøhensyn. Det er der de lærde strides. Fagforeninger og bryggerier med solid forankring i glasset mener ja. Esa sier nei, etter at Norsk Resirk startet i 1999 og begynte å ta hånd om drikkebokser og engangs-pet. Handelen sier også nei, og engasjerer seg sammen med utbryterne fra den gamle Bryggeri- og mineralvannforeningen i en egen aksjon mot grunnavgiften.
Vinklingen fra Trond Kongrød i denne saken er likevel ny. På ECR Norge-konferansen viste han frem to halvlitersflasker med vann, forklarte at det hadde gått med 2,5 liter vann for å fylle dem, og pekte på verdens vannknapphet som et argument. Samtidig må det vannet som går til å vaske flaskene, faktisk varmes opp (med det energiforbruket og de CO2-utslippene det fører til). Det koster energi å fremstille nye plast- og aluminiumsbeholdere fra gamle flasker og bokser, også. Om mindre utslipp i transporten (komprimerte materialer gir mindre transport av luft) veier opp for energiforbruket i gjenvinningen, blir neste spørsmål. Uansett er det sannsynlig at Kongrød trekker frem et viktig, nytt punkt her: Forbrukerne kommer til å bli mer opptatt av klimagassutslipp, og i fremtiden kommer de, med god hjelp av mediene, trolig også til å stille krav til drikkeemballasjen.
I mellomtiden bør grunnavgiften fjernes. Så får politikerne heller diskutere om de skal diskriminere av hensyn til miljøet når de har klare fakta og entydige kriterier å diskriminere ut fra.
