Nyheter
Dødsdømte demodamer?
På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.
Demonstrasjoner i butikk - lys levende mennesker som lar kundene smake, og som forteller hvorfor de bør velge akkurat det produktet. Er de på vei ut? Utviklingen gjør i hvert fall gamle dagers demodamer til en truet rase, om de ikke er døende riktig ennå.
4 kremmere denne uken bør være obligatorisk lesning for industriens markedsførere, butikkutviklere og budsjettsnekkere. De fire som er intervjuet, er representative for en handel som ikke liker utviklingen. De ønsker seg flere demoer i butikk. De ønsker seg bedre presentasjoner spesielt av nye produkter, de ønsker seg mer aktivitet og mer som kan gjøre handleturen til en opplevelse. Det bør industrien merke seg: Her er det kundene deres som snakker. Samtidig: Hvis ønsket om mer liv i butikken skal være en del av kjedenes krav til leverandørene sine, kan de ikke glemme konsekvensen: Jo mer tid og penger en leverandør bruker i butikken, jo mer kommer produktene til å koste.
Det er der utspillet fra Meny Saga i Skien på side 6 er så interessant og konstruktivt. Det er ingen grunn til at ikke aktiviteter i butikk skal kunne sammenlignes med selve produktene: Noen skal være påkostede, eksklusive og skille seg ut, men mange kan også gjøres enklest og billigst mulig. Det er ikke gitt at industrien alltid vil gjøre jobben best og billigst. Noen ganger er varekunnskapen så viktig at det er fornuftig å hente inn den som faktisk lager produktene. Andre ganger kan det spares tid og kjøring ved å la dem som allerede er i butikken, gjøre jobben.
Denne uken har Dagligvareleverandørenes Forening det tradisjonsrike høstmøtet sitt i Sandefjord. Der har bølgene tidligere gått høyt når handelen har prøvd å overta oppgaver i butikk fra industrien. Hvis det skulle bli en reell diskusjon om hvem som skal ta seg av demoene heretter, er det å håpe at frontene ikke blir like skarpe. Det er ingen vits i å ri prinsipper. Hvem som til slutt står i butikken og pusher varene, er ikke det viktigste. Det viktigste, og det som handelen og industrien må være enige om, er å få opp salget og skape merverdi.
