Dypt uenige om ostetoll

Sist uke sendte Norges Bondelag ut en pressemlding der de presiserte viktigiheten av å ikke reversere den omstridte ostetollen. Meldingen kom rett i forkant av at den nye Matindustrialliansen skulle møte landbruks- og matminister Sylvi Listhaug for første gang i den nye rollen hennes. I går var det dagligvarekjedenes tur til å møte Listhaug, og tidligere på dagen sendte Virke ut en pressemelding som gikk i rette med Bondelagets syn på - ja, du gjettet riktig - nettopp ostetollen.

– Ostetollen er, sammen med en rekke andre saker, i ferd med å ødelegge Norges forhold til EU. Virke er bekymret over hvilke konsekvenser dette kan få, sier adm. direktør Vibeke Hammer Madsen i Virke.

– De som kjemper for å beholde ostetollen har ikke som oppgave å ivareta helheten i norsk næringsliv, og Virke har forståelse for at deler av matindustrien ikke ønsker en reversering av ostetollen. Men vår bekymring er at saken på sikt vil få negative følger for langt større deler av norsk næringsliv fremover, sier Madsen videre. Hun viser til at Danmark, Sverige og andre EU-land har reagert sterkt på ostetollendringen i fjor, som kom kort tid etter at landene ble enige om økt handel med ost i forhandlingene om EØS-artikkel 19. Hun betegner ostetollsaken som det alvorligste tilbakeslaget i forholdet mellom Norge og EU.

– Ingen europeiske land er så avhengig av internasjonal handel som Norge, og om lag 75 prosent av all norsk eksport går til EU. Mottiltak fra EU vil svi, og vi frykter særlig konsekvenser for fiskeriområdet, sier Madsen.

Senest i dag ble det klart at EUs landbrukskommissær, Dacian Ciolos, har sendt brev til Listhaug og bedt henne endre tollen på ost så raskt som mulig, skriver Nationen.

– jeg håper disse uheldige tiltakene blir trukket tilbake ved første anledning, for raskt å fjerne dette irritasjonsmomentet fra handelsforholdet vårt, og jeg ser frem til å høre fra deg i denne anledning, skriver Ciolos til Listhaug.

Bondelagsleder Nils T. Bjørke lar seg ikke skremme av EUs sabelrasling, og han deler ikke Virkes frykt for straffereaksjoner.

– Nei. Tollendringen som Norge gjennomførte er helt i tråd med de avtaler vi er forpliktet av, og det erkjenner også sentrale institusjoner i EU-systemet. EU kan ikke innføre straffetiltak på fisk på grunn av endringer i toll på landbruk. Det er to ulike avtaler for fisk og landbruk. Vi har holdt oss innenfor gjeldende regelverk, og det må EU respektere. Det har også den danske handelsministeren innrømmet, sier Nils T. Bjørke.

– Det norske markedet er særdeles lukrativt for eksportører i EU. Sverige og Danmark er blant de største eksportørene av landbruksvarer til Norge. Det er derfor naturlig at eksportaktører i våre naboland kjemper for adgangen til det norske markedet. Saken er tatt ut av sine dimensjoner. Så langt i år har importen av ost til Norge økt sammenlignet med samme periode i fjor. Tollendringen er en føre var-politikk for å sikre norsk melkeproduksjon, sier Bjørke.

– Blir fiskeri i denne sammenheng «ofret» på bekostning av landbruket?

– Nei. Vi har holdt oss innenfor regelverket både i EØS- og WTO-avtalen. Dette dreier seg ikke om fisk. Fisk og landbruk er to adskilte avtaleområder i internasjonale handelsavtaler. Det er ingen direkte sammenheng mellom fisk og landbruk. Det er derfor også feil å sette disse to opp mot hverandre, sier Bjørke til Handelsbladet FK.

– Er ikke også Norges Bondelag opptatt av å ha et godt forhold til EU?

– Naturligvis skal vi ha et godt forhold til EU, men dette dreier seg om at vi har ulike interesser å forsvare. Vi kan ikke vere så servile at vi ikke hevder norske interesser i møte med EUs interesser for å eksportere til Norge, sier bondelagslederen.