Edruelig konkurranse

I Norge har dagligvarehandelens egne merkevarer (ofte kalt private merker) hittil bl.a. vært brukt som ledd i grupperingenes strategi for å styrke sin forhandlingsposisjon overfor de store merkevareleverandørene på industrisiden. De har dessuten fungert som prispressere overfor sterke industrimerkevarer. Det bør ellers tas rimelig grad av hensyn i den generelle næringspolitiske argumentasjon på bransjeplan til at også handelens egne merkevarer produseres av industribedrifter som tjener penger og har arbeidsplasser, at konkurranseeffekten kan være positiv og at andelen av disse varer i norsk dagligvarebransje er liten. Dette er ikke et forsøk på moralisering, men på å si at bransjens aktører har et spesielt ansvar i å unngå tabloidtenking når eksempelvis konkurransesituasjonen beskrives. Særlig er det av betydning i dag når vi vet at dagsavisene klipper begjærlig i fagpressen og baserer mange av sine oppslag på «tips» derfra. Politikerne følger media med argusøyne og samler momenter til sin saksbehandling. Derfor er det viktig for ansvarlig debatt og beslutning at fagmyndighetenes vurdering av konkurransen i de ulike bransjegrenene i alle fall tillegges vesentlig vekt som grunnlag for oppfatninger. I dette tilfellet er det Konkurransetilsynet og deres vurderinger det dreier seg om. De er ikke detaljer som kan overses eller uteglemmes.

Konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen påvirkes av mange faktorer. Forholdet mellom industriens merkevarer og handelens merkevarer er ett av de konkurranseforhold som går rett inn i margen. Den nye organisering av mattilsynene som regjeringen ventes å foreslå for Stortinget i inneværende uke kan også få stor betydning om enn på en mer indirekte måte.. Det har vært en lang prosess frem til der vi står i dag med konkrete forslag om et nytt mattilsyn og oppfølging av lovarbeidet. Det er gått seks år siden Næringsdepartementets NOU om effektiv matsikkerhet kom. Så fremla regjeringen v/Landbruksdepartementet en matmelding med fokus på trygg mat uten å ta nevneverdig hensyn til konklusjonene i NOUen. Deretter ble trygg mat-problematikken omhandlet som en vesentlig del av landbruksmeldingen som ble fremlagt for ca. to år siden. Så har det fra begynnelsen av 2002 vært et veldig press fra Landbruksdepartementet på en hurtig fremdrift.

Vi hadde gjerne sett at dette arbeidet hadde begynt for flere år siden og startet i den riktige enden med å samordne og ajourføre de ulike matlovene, fortrinnsvis etter mønster av det som er skjedd i EØS-området gjennom den nye generelle matloven EU har vedtatt. Et oppdatert og omforent lovverk i Norge ville vært en riktig og tilstrekkelig grunnlag til å organisere mattilsynet på.Forslaget om å etablere et enhetlig mattilsyn for landbasert mat og vann er et positivt skritt fremover i forhold til dagens fragmenterte situasjon. Men dette kan vise seg å være kortsiktige gevinster hvis de hemmer fremdrift i retning av å etablere et tilsyn som også dekker mat fra sjøen eller fører til ytterligere forsinkelse av arbeidet med en enhetlig lovgivning. Det nye mattilsyn bør ha klart definert som hovedoppgave å bidra til å sikre helsemessig trygg mat for forbrukerne samt den del av redelighet som berører trygg mat. Slik sett er det uheldig at det nye mattilsyn skal rapportere til Landbruksdepartementet, som er et næringsdepartement for landbruket.

Et konkurransenøytralt mattilsyn med fokus på trygg mat og ikke på å fremme næringsinteresser, vil kunne være avgjørende for bransjens og myndighetenes troverdighet hos forbrukerne i fremtiden.