Mange hverdagsprodukter er pakket inn i plast. Foto: Ann-Christine Eliasson, Mostphotos

Nyheter

Emballasje må utnyttes bedre

Miljødirektoratet foreslår å endre regelverket slik at mer plastemballasje får et nytt liv.

Redaksjonen

Publisert 27.02.2020 - 16:24 Sist oppdatert 27.02.2020 - 17:24

Emballasje er laget av verdifulle råvarer. Gode systemer for innsamling gjør at mye av emballasjeavfallet kan materialgjenvinnes til nye produkter. Store deler av emballasje i glass, metall og papp går til materialgjenvinning og blir brukt om igjen.

For plastemballasje står det dårligere til. Kun en tredjedel av plastemballasjen materialgjenvinnes til nye produkter i dag.

Miljødirektoratet foreslår derfor å skjerpe kravene til hvor mye emballasjeavfall som skal gå til materialgjenvinning. De nye kravene skal bidra til å gjennomføre EUs emballasjedirektiv. Sammen med EUs rammedirektiv om avfall, med høye langsiktige mål for materialgjenvinning, er dette en viktig del av EUs arbeid med å fremme overgangen til en sirkulær økonomi.

– Mye plastemballasje brukes bare én gang og utnyttes for dårlig når den kastes. Innen 2030 følger det av krav fra EU at mer enn halvparten av plastemballasjen som vi forbruker i Norge blir brukt om igjen eller blir til nye produkter, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet i en pressemelding.

Mange produkter pakkes inn i emballasje

Mengden emballasjeavfall har økt med omlag 70 prosent over de siste ti årene. Det skyldes blant annet at mange hverdagsprodukter pakkes inn i emballasje.

Nye krav til materialgjenvinning av emballasjeMiljødirektoratet foreslår å øke materialgjenvinningen for blant annet disse emballasjene:Plast: Fra 30 prosent i dag til 52 prosent i 2030Tre: Fra 15 prosent i dag til 30 prosent i 2030Glass: Fra 60 prosent dag til 75 prosent i 2030Brunt papir: Fra 65 prosent i dag til 90 prosent i 2030

Miljødirektoratet foreslår også økte krav til materialgjenvinning av glass, aluminium jernholdig metall, tre, brunt papir og kartong i 2030.

– Råvarene i emballasjen bør brukes flere ganger til å lage nye produkter. Dette gir positive gevinster for klima og miljø, og lavere forbruk av areal, vann og energi. Lengre levetid for råvarer er viktig for å skape en sirkulær økonomi, som igjen er avgjørende i omstillingen til et lavutslippssamfunn og for at vi skal nå FNs bærekraftsmål, sier Hambro.

Insentiver for innovasjon

For plastemballasje vil de skjerpede kravene gi insentiver til utvikling av nye løsninger for design av emballasje som er egnet for sirkulær økonomi. Det er derfor viktig at aktører i denne verdikjeden forsterker sin innsats.

– For at mer plastemballasje kan bli samlet inn og brukt i nye verdikjeder, er det viktig at både næringsliv, kommuner og privatpersoner bidrar. Det er også en forutsetning at kommunene legger til rette for hensiktsmessig innsamling av avfall slik at emballasjen blir sortert og levert riktig, sier Hambro.

Klima- og miljødepartementet arbeider parallelt med nye krav til kommuner og næringsliv om utsortering og materialgjenvinning av biologisk avfall og plastavfall, inkludert plastemballasje.

Endringene for emballasje gjør at kostnader for økt materialgjenvinning av plastemballasje fordeles fra kommuner og næringsvirksomheter som kaster plastemballasje, til produsenter og importører av emballasje. Dette er i tråd med forurenser- betaler- prinsippet.

Forslaget fra Miljødirektoratet innebærer en endring i avfallsforskriften. Forslaget og utkast til høringsnotat er oversendt Klima- og miljødepartementet. Tidspunkt for høring vil bli kunngjort senere.

nyheter