Nyheter

En lang dags ferd mot natt

På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 09.03.2008 - 23:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Det å være kjøpmann er på mange måter mer en livsstil enn en jobb. Lange arbeidsdager og tilstedeværelse i butikken til alle døgnets tider er noe enhver kjøpmann vil kjenne seg igjen i. Nå er vi derimot ikke like mye alene som vi var før. Med lengre åpningstider er det ofte folk i butikken fra tidlig morgen til sen kveld. Både kunder og ansatte. Arbeidsdagen for både butikkmedarbeidere og kjøpmenn er ikke over før langt etter midnatt, og når det bare er en håndfull timer igjen til dørene åpnes igjen.

I de senere årene har en tilsynelatende samlet dagligvarebransje gått i teten av et ledtog for et døgnåpent samfunn. Her skal forbrukerne ha mulighet til å handle dagligvarer når de måtte ønske. Det høres forlokkende ut.

Men så er det dette med at en sak gjerne har flere sider ved seg. Debatten rundt utvidede åpningstider har etter min mening vært for ensidig, med for lite fokus på hvilke konsekvenser dette har for den enkelte butikk. I Norge har vi en butikkmasse som i hovedsak består av mange små butikker, med veldig få ansatte. Konsekvensen for alle små og mellomstore butikker blir en økt arbeidsbelastning for å få personalkabalen til å gå opp. Det er rett og slett for få ansatte i forhold til antall timer. Det å ansette flere kan tilsynelatende virke som en enkel løsning på problemet. I dagens Norge er det meget stramt arbeidsmarked, og i praksis ingen arbeidsledighet. Jobbsøkere er mer selektive på hva de ønsker å jobbe med, og mer bevisste på hvor mye tid de ønsker å bruke på jobb enn tidligere. Dette er noe vi i dagligvarebransjen merker veldig godt.

Slik det har blitt i mange butikker nå, må gjerne butikksjefer og assisterende butikksjefer arbeide til nærmere midnatt. Kassamedarbeidere tvinges til å jobbe ut over kvelden. Skoleungdom og studenter, som dagligvarebransjen er veldig avhengig av, er lite fornøyde med å jobbe mot midnatt. Hvilket det er behov for. De fleste ønsker å være rimelig opplagte til studiedagen starter morgenen etter. En modell det kjøres etter i mellomstore butikker er at ansvarshavende jobber to ukeskift, hvor de den ene uken starter meget tidlig på morgenen og går hjem på kvelden. Den andre uken starter de midt på dagen og går hjem midnatt. Det mest ekstreme er i mindre butikker, hvor butikksjefer eller franchisetagere i prinsippet jobber hele døgnet, enten etter pålegg fra kjeden, eller som en konsekvens dersom det skal finnes mulighet for lønnsomhet i det å drive butikk.

Nå ønsker jeg ikke gå 30 år tilbake og stenge kl 17.00 på vanlig dager og kl 14.00 på lørdager, men vi i bransjen burde vel snart ta en titt på hva vi egentlig driver med. Derfor er det muligens på høy tid for dagligvarebransjen å være selvkritiske. Det burde være et mål å få flere til å satse fremtiden sin på dagligvare. En god, fast voksen stab i en dagligvarebutikk bør kunne være et konkurransefortrinn. Får vi ikke orden på dette, vil det også gå hardt utover rekrutteringen til butikkledere. Har vi ikke dyktige butikkledere, vil dette gå drastisk utover hver enkelt butikk.

Jeg er ikke for strenge reguleringer, men det spørs om ikke den samlede dagligvarebransjen hadde vært tjent med en lukningslov. Det blir i hvert fall vanskeligere å være franchisetager med «døgnåpne» butikker butikker..

nyheter