Nyheter

En smak av matglede

Når denne høsten nærmer seg slutten, kan vi trygt slå fast at den har stått i matgledens tegn. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 19.11.2006 - 23:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Denne høsten har Landbruks- og matdepartementet og dagligvarebransjen gått sammen om å stimulere etterspørselen etter økologisk mat med prosjektet «Naturlig bortskjemt mat». Sammen med Frankrikes ambassade har vi gjennomført «Smakens uke». Og nylig var jeg med i Oslo Konserthus og feiret de første elleve produktene som har fått statusen «beskyttet geografisk betegnelse». Til sammen er dette et fokus på matglede jeg tar for gitt at alle i dagligvarebransjen setter pris på. De bør imøtese dette med begeistring.

Butikkeierne merker at forbrukerne etterspør både økologisk mat og mat med andre spesielle kvaliteter. Slik er det viktig å få fram matvarer med merkeordninger som «Beskyttet geografisk betegnelse». Dette er mat det knytter seg historier til - om matkultur og tradisjon. Et godt eksempel er den eksklusive ringerikserten. Eksklusiv fordi det bare blir produsert et par tonn for året. Disse kan til gjengjeld selges til pris som gir både bønder, mellomledd og industri en helt annen inntjening. Den offentlige merkeordningen «Beskyttet geografisk betegnelse» er med på å sikre at de som har utviklet en spesialitet, også får nyte godt av denne verdiskapingen framover. Slik tenkes det i alle land nå. Kjente merkevarer som parmaskinke, parmesanost og seranoskinke er beskyttet av samme type regelverk innen EU. De 42 beskyttede ostesortene i Frankrike har 18 prosent av det hjemlige markedet og omsettes for 2,7 milliarder euro. For få år siden måtte

den danske meierigiganten MD Foods (nå Arla Foods) slutte å kalle sin fetaost for fetaost. Grekerne fikk det eksklusive navnet tilbake med EUs hjelp. På det tidspunktet var den danske produksjonen av feta på størrelse med den totale norske osteproduksjonen. Jeg tror det gikk mer dansk enn gresk feta selv i Hellas. Slik er det ikke lenger. At maten er sunn, har alle som et utgangspunkt. Men den skal også smake godt. Derfor har LMD denne høsten arrangert «Smakens uke» sammen med den franske ambassade. Det ble en suksess, om jeg må få si det selv. Vi hadde gode læremestere. Barn fra flere skoler lærte om forskjellige smaker og ble utfordret til å beskrive det de smakte. Det trengs. En undersøkelse fra MMI rett før Smakens uke, viser at folk blir fattige på ord når vi skal beskrive smaken på det vi spiser. LMD prøver å gjøre noe med dette også framover. Følg med på nettstedet www.smakavmat.no. Der vil vi invitere alle som er opptatt av matglede til å gi sine bidrag til økt kunnskap og større vokabular.

Det er med matgleden som med andre gleder: Den vokser når den kan deles med andre. Greier vi å gjøre språket rikere på dette området, er det mulig at gleden blir det også. Og det kan igjen bidra til at dagligvarebransjen øker salget av velsmakende spesialiteter. Jeg håper bransjen applauderer alle tiltak som gjøres for å stimulere matgleden. For her har vi felles interesser.

nyheter